Profile
Blog
Photos
Videos
Litt uti oppholdet på vårt første stopp møtte vi Mari, en god venninne av Linn og Kristin som i tillegg har bodd 3 mnd i Buenos Aires. Hun reiser på egen hånd, men møtte oss i "hjembyen" og møtte oss også senere i Rio. Den nest siste dagen i Buenos Aires ble vi med på guidet tur til La Boca som utgjør den sørlige delen av byen. Før vi kom helt dit ble vi vist litt rundt i nabolaget der vi bodde, før vi tok en busstur til det litt mindre velstående, men dog flotte La Boca. I nabolaget var det flotte store hus, som guiden Santiago forklarte at en gang hadde tilhørt aristokratene i byen. Etter gulfeberen brøt ut, rømte alle de velstående, mens immigranter inntok husene. Visstnok bodde flere familier sammen i hvert av rommene i de store husene, mens da aristokratene enda bodde der måtte en famile ha hele huset for seg selv. Allikevel var vel kanskje et rom delt på flere familier litt lite det og. En blanding av hjemmelengsel og utløp av følelser, førte til at immigrantene oppfant det vi i dag kaller Tango, som er noe av det Buenos Aires er best kjent for. I nabolaget fikk vi også se Buenos Aires` minste hus, hvor slavene hadde bodd. Dette blir kun kalt huset med den grønne døren og tanken på at flere personer kunne bo sammen i det bittelille huset var helt utenkelig.
Etter nok en humpete busstur kom vi frem til La Boca og det første som møtte oss var nettopp tangoen i tillegg til bygninger i alle regnbuens farger. Her fikk vi lov til å gå rundt som vi ville, men Santiago ga streng beskjed om at vi måtte holde oss i nærheten av folk og passe godt på verdisakene våre. Denne bydelen var helt fantastisk og mye mer livlig enn det vi hadde sett av resten av Buenos Aires. Med fullt av resturanter, musikk og sjarmerende tangodansere, forelsket vi oss enda mer i byen. 1 time senere, var vi noen tangoer mettere og hadde også lært at grunnen til at husene har forskjellige farger, var at de kun fikk restmaling til rådighet. Senere samme dag skulle vi egentlig ta tangotimer, som vi alle hadde sett frem til, men så viste det seg at man var nødt til å melde seg på for at tangolæreren skulle komme, noe ingen av oss hadde forstått.. Derfor tok vi heller turen til Palermo, nord i byen, hvor vi skulle spise og deretter ta tangotime der istedet. Utover maten var ikke Linn helt i storform, så Linn og Ingrid tok taxi hjem, mens Kristin og Mari ble etpar tangotimer rikere. Må bare opplyse om at Linn er frisk igjen :)
Dagen etter sto vi opp og kom oss avgårde til Iguazu falls. Med en gang vi kom ut av flyplassen var det to ting som gjorde inntrykk; det ene var den utrolige fuktige og varme luften og det andre var "taxien" som skulle frakte oss til hostellet. Den såkalte taxien var en svært gammel bil som mest sannsynlig var mer i ustand enn i stand. Brekket fungerte ikke, speedometeret sto på null til ennhver tid (noe som forsåvidt kanskje var like greit), og lokket til baggasjerommet var holdt sammen av en patent bestående av en strikk med en krok på. Litt bekymret for både baggasje og livet, satt vi oss inn og gjorde oss klare til det som skulle bli en veldig underholdende tur. Vi kjørte i full fart forbi jungel og skilter av dyr vi aldri hadde sett før, og forbi andre biler som mest sannsynlig ikke var like forfjamset som oss. Det morsomste var vel i grunn hver gang vi nærmet oss en fartsdump, hvor plutselig alle bilene, inkludert vår, stoppet så og si helt opp før de raste videre i full fart. Vel fremme på hostellet fant vi ut at vi ikke kunne dra til fossen samme dag og fant ut at vi skulle gå rundt i den lille landsbyen. Etter et godt måltid og en stemning som var noen hakk bedre enn tidligere, trasket vi rundt i varmen og svettet flere liter hver. Hehe, very ladylike- we know..Utover kvelden ville Linn ta det litt med ro på rommet, mens Ingrid og Kristin bestemte seg for å se grensen mellom Paraguay, Argentina og Brasil som skulle ligge i gåavstand. Heltemodige satte vi i gang i mørket med humør og attitude på topp. Etter å ha gått en lang stund og forbi byens serverdighet, en opplyst fontene, møtte vi mørke gater og skumle skikkelser.. Fornuften slo inn og vi fant det best i å snu fortest mulig. Enda mer fornuft slo inn og vi fant ut at vi skulle jogge hjem. Fornøyde kom vi tilbake til hostellet og fikk etter hvert lagt oss, klare for å stå opp kl 7 dagen etterpå.
Solen og varmen seig frem på morgenen og vi dro avgårde til den brasilianske delen av Iguazu falls. Etter en busstur med passkontroll og plakater av savnede personer, kom vi frem og fikk meldt oss på en tur. Denne turen gikk ut på å ta buss en god stund, og deretter stoppe og ta en safaribil et stykke mot fossen, før en liten gåtur og deretter rafting opp mot og inn i fossen ventet. En ting var å se regnskog, med både planter og dyr vi aldri hadde sett før, men det å komme til fossen gjorde oss alle stumme. Først på grunn av at båten som skulle ta oss opp sviktet, men så deretter av synet av fossen. Det var helt fantastisk og utrolig vakkert. Sammen med en båt full av ivrige brasilianere kjørte vi inn i fossen hvor vi ble klissbløte. Dette var utrolig nok kjempedeilig, med tanke på varmen og hva varme medfører..kremt.. Etterpå dro vi videre med buss til toppen av fossen hvor vi spiste før vi så skulle dra tilbake til Iguazu. Etter misforståelser med tidsforskjeller mellom de to landene vi reiste imellom, kom vi oss omsider avgårde og var hjemme i god tid før den samme "taxien" som kjørte oss til hostellet, skulle frakte oss til flyplassen. Nå var Rio neste stopp.
Etter flere forsinkelser og styr kom vi frem til hostellet, sent på kvelden. Førsteinntrykket var veldig bra for både Kristin og Linn, og etter et par dager og bra for Ingrid også. Den første påfølgende dagen, ble vi kjent med den ene romkameraten vår, en tysker som vi dro sammen med på stranda Ipanema. Dette var en lang og hvit strand, hvor det lå tett i tett i tett av folk. Vi hadde aldri sett maken. Etter vært prøvde vi oss på bølgene, noe som for enkelte kanskje ikke gikk helt supert. Noen solbriller fattigere og lunger fulle av saltvann rikere kom vi oss hjem til hostellet hvor vi tok det helt med ro resten av dagen. Dag nr 2 møtte vi Mari igjen og vi tok oss turen til kjente Copacabana som virkelig levde opp til ryktet. En vakker og endeløs sandstrand med store bølger og mange fornøyde brasilianere og turister. Her spise vi mat på en kinaresturant med en veldig søt kelner med gode mannerer og humor. Da vi kom tilbake til hostellet ble vi med sammen med flere andre gjester til et sted hvor det skulle være masse folk, drikke og samba. Vi fikk alle prøvd en brasiliansk stolthet innenfor alkohol, Capirinha som består av brasiliansk brennevin, sukker og lime. Helt klart mest brennevin.. Stedet levde opp til forventingene selvom det gjerne kunne vært litt mer dansing. Vi fikk noen nye bekjentskaper, blant annet danske Lars og russiske Olga. Sistnevnte er helt forelsket i Norge og ble svært begeistret da vi fortalte at hun lignet på en norsk venninne. Kvelden var veldig bra, noe vi kjente en smule da vi våknet dagen etterpå..
Dag nr 3, altså i dag har vært en meget interessant dag. Vår nye venn Olga overtalte oss til å bli med å GÅ no som skulle være en to-timers gåtur gjennom reinskogen, opp til jesusstatuen. Dette viste seg å både være vanskelig og farlig, ettersom vi ikke fant frem samtidig som en lokal fotograf advarte oss på det sterkeste å gå opp, ettersom denne veien gikk gjennom favelaen ig som han sa "they won`t take your things, they will take you".. Vi fant ganske raskt ut at det var lurt og snu, og selv om Olga fortsatte på egenhånd med buss, tar vi denne turen imorgen tidlig, også med tog/buss vel og merke. Resten av dagen brukte vi på området rundt Leblon, hvor vi presterte å komme inn på en resturant hvor vi igrunn pga våre daværende utseender muligens ikke var så velkomne, samt en botanisk hage. Den botaniske hagen besøkte vi i håp om aper og fugler, men det eneste vi så var vel trær og atter trær. Meget spennende altså. Resten av dagen har vi bare tatt det helt med ro, litt slått ut av de 41 gradene som har herjet utover dagen og ettermiddagen. Nå er det leggetid, før turen går til Jesus imorgen, forhåpentligvis litt mer vellykket denne gangen. Må forresten også slenge inn et ord om de ansatte her på hostellet. De fleste er veldig avslappende og artige personer, med unntak av en bitteliten streng brasiliansk dame som av alle gjestene kun blir omtalt som den lille gale damen. Hun snakker kun portugisisk og er svært opptatt av om man rekker frokost eller ikke. Om man skulle være så uheldig å være litt sen er det absolutt ingen nåde, og hun rydder vekk mens man forskyner seg. Om man på den andre siden skulle være så heldig at man er ute i god tid, blir hun svært entusiastisk og blid og skravler i vei som bare det- stadig på portugisisk. Vi har det veldig fint i alle fall.
Håper fortsatt alt står bra til i Norge, og at dere fortsatt klager på været! varme svette klemmer fra Kristin, Linn og Ingrid.
ps! Bilder og videoer kommer fortløpende!
- comments
Rakel ååå! det høres super gøy ut, æ vil også vær med, hehe :D kos dåkker masse videre!
Veslemøy Høres kjempebra ut! haha, hadde likt å møte den lille gale damen, spesielt med min døgnrytme! Kos dere masse videre da! Og ja det er fortsatt dårlig vær her ;))
ingrid rakel: ja det er dt og jaa bare sleng deg på :D dere også!! Vesla: ja dere to hadde blitt litt av en duo ja vil jeg tro.. huff.. skal gjøre det, og huffda det var leit å høre ....:)))
Vellen Hei, Ingrid! Har lest bloggen høyt for Farfar som hilser så mye! Bra dere snudde på gåturen til statuen - en venn av meg ble ranet samme sted... Kos dere videre!
Ingrid Hei tante!! du maa hilse saa mye tilbake, og samtidig sporre om kortet fra buenos aires har kommet enda! oii saappass, jaa ganske glad vi snudde hehe :)takktakk!!