TOKYO - DAG 1

Vår første hele dag i Tokyo. Det står tre punkter på dagens agenda:

- Besøke keiserpalasset

- Oppsøke den irske puben Padey Foley's i Rapapongidistriktet for å få bekreftet at det er quiz i morgen

- Ikke sette eller legge oss på noe behagelig slik at vi sovner. Vi har jetlag!

Vi sovnet i går klokken 20:00, og våknet klokken 2:00 på natten, lys våkne. Vi sovnet igjen allerede klokken 7:00, og må erkjenne at vi er urutinerte i forhold til å håndtere tidssoner.

Første post på det obligatoriske programmet var et besøk til keiserpalasset. Den beste måten å forflytte seg i verdens største by skal være stedets omfattende Metro-system. Etter å ha kjøpt dagspass av en hyggelig dame med munnbind, beveget vi oss ned i undergrunnen på Shinjuku Station. Dette er et knutepunkt for Tokyos jernbane- og metrotrafikk, og klarer å betjene 3,5 millioner mennesker hver eneste dag. Oslo Lufthavn Gardermoen klarer til sammenligning 19 millioner på ett år. Stasjonsområdet er et nettverk av underjordiske, flere hundre meter lange korridorer i tillegg til togtraseene på ulike nivåer. Som alt annet her, fungerer det perfekt. Etter en 45 minutters T-banetur med kontrollerte togbytter, endte vi opp ved Tokyo Station, og var bare en liten spasertur fra målet. Vel fremme ble vi møtt av en høflig (men bestemt) vakt at vi ikke kunne slippe inn uten avtale. Begge trodde at den andre hadde snakket med keiseren på forhånd, noe som viste seg ikke å stemme. Vi ble derfor stående utenfor og se inn.

Hovedprosjektet vårt er imidlertid ikke glemt; Pubquiz på tre kontinenter. Skal det lykkes, må vi finne en quiz på asiatisk jord. Forhåndsresearchen vår konkluderte med at det kun vare én pub i hele Tokyo som hadde quiz i sitt tilbud. Det har versert litt ulike beskrivelser av når disse ble arrangert, og vi fikk det endelig bekreftet ved oppmøte på Padey Foley's Pub i Rapipongi. Quizen arrangeres hver andre og hver siste torsdag i hver måned. Vi er her på den tredje. Prosjektet mislykkes allerede etter 2 dager, reiselederen fikk en ripe i lakken og vi gruer oss til å se quizmiljøet på Fagerstrand i øynene.

Det viste seg at Tokyo har sin egen versjon av Eifeltårnet; Tokyo Tower. De vesentligste forskjellene ligger i fargen på stålskjellettet og høyden. Tokyo Tower er oransje av farge, og er 9 meter høyere enn sin franske lillebror. I og med at alle som bor i Tokyo befant seg på T-banen, var det korte køer og relativt fort gjort å komme seg til det øverste utsiktsplatået som ligger 250 meter over bakken. Etter å ha sett utsikten herfra, var begge enige om at Tokyo var en stor by.