Dagen startet fint med 100  % oppladning både fysisk, mentalt, I-pad og I-phone.
Først en liten kommentar til dagens bloggbilde. Dette ble tatt på vår første overnatting i Georgia. Ref tidligere beskrivelse. En liten detalj å legge merke til er, foruten den stilige tapeten rommets ventilasjonssystem. Dette er et toveissystem luftehull som slipper frisk luft inn og kakkelakker ut.

Så.......

Vi leigde en sjåfør fra hotellet som tok oss med til en del steder utenfor selve bykjernen i Tiblisi. Her ble det en fin blanding av opplevelser både i nåtid og fjern fortid. Bl a besøk på nasjonalmuseet. Etter en siste spasertur  i selve byen var det å ta fatt på neste forflytting som skulle være en ca 17 timers togtur til Baku i Azerbadjan.
Etter ca 1 time stoppet toget for passkontroll ut av Georgia. Der ble vi raskt kalt ut av toget og en hyggelig politimann påpekte at vi var en dag for tidlig ute i forhold til innreisevisumet til Azerbadjan.
- Dere har nå to muligheter. Enten reise tilbake og vente til neste dag eller reise til grensen. Her risikerer dere å måtte forlate toget, oppholde dere i noen timer i " ingenmannsland " for deretter selv spassere over grensen på egenhand etter kl 24.00. M a o over 4 timers venting. I tillegg måtte vi selv besørge den videre transport.
Etter noe rådslaging bestemte vi oss for å dra videre å håpe på det beste.
Flere kontroller fulgte med tollklarering etc.
Til slutt selve passkontrollen på Azarbadjansk side. Først en ung kontrollør med bare 2 stjerner. Han fant fort at her var noe som ikke stemte. Han uerfarenhet og usikkerhet gjorde at hn telefonerte en kollega som etter en tid ankom vår kupe. Denne personen hadde, i tillegg til sitt myndige vesen og store kroppsbygning, både stjerner og striper. Vi satt med våre naturlig uskyldige blikk og lot som vi ikke forsto noe av situasjonen. Etter litt diskusjon mellom de uniformerte smilte den sist ankomne og ba oss følge etter den unge pliktoppfølgende polisen til et annet rom. Her ble passene igjen sjekket, vi ble fotografert og passene ble returnert med et smil og innreisestempel. 
Dette ble feiret med fortynnet vann i snyltekoppene.
Vår Azarbadjanske venner i kupeen gledet seg på våre vegne.
En natt i ødet ville på ingen måte være dramatisk men ytterst kjedelig og usikkert med tanke på den videre transport.
Gjennom de neste timene hadde vi god kontakt med en ung herremann som
Snakket relativt bra engelsk.
Regnskapsføreren fikk forholdsvis tidlig besøk av Jon Blund.
Vi andre sloknet etter hvert og hadde en grei natt med vekselvis søvn, slumring og våkentilstand.
At vår kupe lå nært opptil vognens toalett var umulig å fortrenge.