Nå har vi vært i Peru i nesten en uke, hvorav mesteparten av tiden har gått med på Inka-stien høyt opp i fjellene. Vi ankom Cusco, en veldig sjarmerende fjellby (3300 m.o.h.), på lørdag og før sola stod opp dagen etter var vi på vei mot starten av vår «lille» fire-dagers fjellvandring. Siden hver av dagene var så forskjellige fra hverandre, beskriver vi dem hver for seg.

PS: Dette er kun for at vi selv skal huske detaljer i ettertid, og for de spesielt interesserte. Alle andre kan hoppe til siste avsnitt

Dag 1: Etter en passe lang kjøretur til den koselige, lille byen Ollyantaytambo begynte ferden vår sammen med guiden vår Miguel, fire portere som lagde god mat og bar tungt fellesutstyr, og ikke minst tredjemann på laget, Tim fra Australia. Den første dagen innebar ikke så mange høydemeter, og blir regnet som den roligste av de fire dagene. Allikevel ble kreftene våre satt på prøve allerede de første 100 meterne, som var en temmelig bratt bakke. I motsetning til de fleste andre som gikk på denne stien bar vi vårt eget utstyr, noe som innebar at vi bar på to sekker, én på 11 kilo med klær og utstyr, og én på 5 kilo med bl.a. vann og mellommåltider (les: kjeks ). Vi endte med å gå i omtrent ni timer frem til campen hvor middag og en god natts søvn ventet, med 9 km tilbakelagt for dagen. En hel kilometer i timen er ikke noe å skryte av, men til vårt forsvar er også pauser og en lunsj/siesta medregnet.

Dag 2: Temmelig slitne etter vandringen dagen før og en god natts søvn som ikke var så god allikevel, bar det oppover mot stiens høyeste punkt på over 4200 m.o.h. Det er nok ikke uten grunn at dette fjellet heter «Dead Woman's Pass»! Litt mer enn fire timer brukte vi på de 1000 høydemeterne fra campen, og de høye steintrappene som gav fotsålene våre juling gjorde det ikke særlig behagelig. Det er vanlig å oppleve høydesyke i så tynn luft, og man blir veldig fort andpusten i mangel på oksygen. Vi fikk begge symptomer slik som hodepine, svimmelhet og kvalme, men dessverre var det ikke alvorlig nok til å bli hentet av et esel (fjellets ambulanse). Denne dagen hadde vi en snittfart selv snegler ville gjort narr av, men vi kom i alle fall helskinnet frem til campen på andre siden av fjellet.

Dag 3: Dette var den lengste etappen, med hele 16 kilometer med opp, ned, ned, litt mer ned... og opp igjen. Det virket nesten som om Inkaene hadde skikkelig ond humor, her hadde vi besteget et høyt fjell, for deretter å nesten måtte klamre oss fast i fjellveggen på vei ned igjen. For å gjøre vondt verre fikk vi på denne dagen også en god dose regn, tåke og laber sikt som gjorde stien enda litt farligere. Som et plaster på såret fikk vi oppleve den peruanske jungelen på veien, som har en vegetasjon som er nærmest utenomjordisk, tatt rett ut av Jurassic Park! Vi gikk også igjennom tunneler som Inkaene hadde skåret ut i fjellet, og fikk smake på mystikken som lever i et tåkelagt fjellandskap.

Dag 4: Vi sto opp klokken halv fire, vi skulle nemlig rekke å se soloppgangen ved solporten utenfor Machu Picchu. Været var dessverre ikke på vår side, men sola dukket heldigvis frem da vi kom helt i mål. Vi hadde gått i omtrent to timer før vi kom til Machu Picchu, og hentet frem det lille vi hadde igjen av krefter i beina. Så slitne var vi at det nesten ble vanskelig å nyte den helt fantastiske byen som Inkaene hadde bygget høyt i fjellet. Vi fikk en guidet tur gjennom ruinene, og deretter muligheten til å utforske litt på egenhånd. Det er nesten umulig å forstå hvor mye tid og krefter som ble investert i disse byggverkene som fremdeles står den dag i dag. Enda litt mer spesielt ble turen for oss da vi fant ut at vi i 2011 feirer 100 års jubileet for oppdagelsen av Machu Picchu. HURRA!

Alt i alt var turen helt fantastisk. Ja, vi hadde til tider store smerter i samtlige muskler og ledd i kroppen. Ja, vi var nødt til å sitte på huk over et hull i bakken for å gjøre vårt fornødende. Og ja, vi måtte klare oss uten dusj og varmtvann i fire dager. Allikevel kan vi være stolte over å ha fullført den originale Inka-stien, som antageligvis ikke vil være åpen for alltid.