Profile
Blog
Photos
Videos
Skrevet av Øyvind og litt Marianne :)
Hei! Nå er Marianne å tar massasje, så da her jeg en liten time på å skrive blogg.
Igjen: Litt treg med skrivingen, men vi har det travelt med å slappe av i sola, hehe.
Siden sist har vi jo gjort en del. Vi dro til Malaysia hvor vi møtte Modern på Langkawi. Det var jo fint det. Øya var riktig nok ikke like fin som Boracay, men nå var vi ikke så mye på land de 5 dagene vi var der. Vi klarte nemlig å klemme inn å ta dykke-lappen under oppholdet i Langkawi. Jeg syns det var en utrolig flott opplevelse! Riktig nok var det litt jobb med teori og øvelser man skal kunne under vann, men alt var veldig verdt det når vi gikk ned på 10 meters dyp og kikket på alt det fine som beveget seg der nede.
Etter fullført dykkerlapp ga Modern oss full massage som "belønning". Marianne digget det, jeg syns det var helt for jævli. Aldri mer! klemme meg mellom tæra og lugge meg i håret, nei takk! men men.. Tanken var god.
Dagen etter satt vi kursen mot Kuala Lumpur for å se litt på storbyen og møte Ann-Kristin og Martin som skulle på bryllup der. Vi sjekket inn på et utrolig fint hotell som egentlig var det beste med KL. Jeg og Martin spilte squash og trente, samt litt badstu og avlapping på hotellromet hvor det stadig dukket opp kunstneriske sjokolade-oppsatser som smakte ganske godt.
Vi var også å kikket litt på Petronas Twin Tower, men det var så varmt å gå rundt i byen at vi ble så mye inne som mulig.
Etter et par dager i KL, dro vi videre til Vietnam. Vi fant ut (i alle fall hadde jeg mest lyst til det) at vi ville frese ganske fort igjennom vietnam og Kambodja for å få litt tid igjen til Thailands strender. Det ble kanskje litt væl kjapt i Vietnam, for der var vi bare to netter. Men vi fkk da sett Chu ci tunellene som var ganske imponerene. Kort fortalt så er det tuneller frra Vietnam-krigen, hvor vietnamesiske styrker oppholdt seg om dagen når de gjemte seg for amerikanske tropper og bombefly. Tunnellsystemet var utrolig omfattende, en tunell gikk til og med under den amerikanske hovedbasen. Men selv om systemet var stort, var ikke tunellene breie. Det var så man såvidt man kunne åle seg fremover. I en tunell som var utvidet med tanke på turister så fikk jeg full klaus og vondt i beina etter 5 minutter, jeg er ikke egnet for krig gitt.
Etter et kort opphold i Vietnam tutet vi videre til Kambodia. Vi tok buss til en slikk og ingenting, og fikk buss deretter. Ganske sliten kasse, men vi kom da fram til hovedstaden relativt i rute.
Kambodia var ganske bra det. Vi ble to dager i hovedstaden som vi stort sett brukte på ikke så koselige greier. Røde Khmer og deres ekstreme kommunistiske styring var ganske mye jævligere en jeg hadde trodd. Jeg mener å huske i historietimen at vi startet NATO og FN for at noe som 2. verdenskrig ikke skulle skje igjen. Det gikk tydligvis veldig dårlig, for det var jo akkurat det samme som skjedde i Kambodia. Vi var på torturkammerene (Tuel-sleng museet) og så hvordan de folk ble torturert til døde eller sendt til henrettning på Killing Fields. Det var en skole som ble bygd om til tortur-kammer som lignet veldigg på en konsentrasjonsleir, og på Killing Fields var det over 100 massegraver, hvor ca halvparten var åpnet. Jeg gikk over en plass hvor jeg så benrester stikke opp av jorden som det hang filler av klær på... Det værste var allikevell et tre. Man brukte nemlig ikke unødvendig mange kuler til å drepe folk, derfor tok man babyer i bena og slo de mot et tre for å ta livet av de. Ganske ekstremt at dette skjedde på 70- tallet, og ingen reagerte på 4 år. Ca 2 millioner mennesker ble drept på de åra, bedre å drepe 10 uskyldig enn å la 1 skyldig gå var mottoet..
Jaja, nok elendighet. Selv om landet ikke har hatt det så veldig bra, så vokser det og gror. Turismen har gjort sitt inntog og mange livnærer seg på det ved å kjøre tuk-tuk er (moped med passasjer-tilhenger) og selger alt mulig rart. Byen i Phenom Penh er også ganske fin med store palass og mange fine steder å spise, så vel verdt turen dit.
Etter Phenom Penh tok vi igjen buss til Siem Reap, for å se på de obligatoriske Angkor-templene. Veldig fnt det også, selv om det ble litt overdose turister og selgere. En dag var nok, men vi fikk sett masse fint. Siem Reap er kanske en av de byene med best uteliv i Asia. Pilsen koster 3 kroner og masse underholdning og ting å gjøre mens man drikker den. Vi prøvde Fish-massage, som går ut på å putte bena i et akvarium med sultne småfisk som spiser all den døde huden din på bena. Selvfølgelig med en øl til. Ganske ubehagelig, men veldig morsomt.
Vi hadde en veldig lang tur fra Siem Reap til Bangkok med buss. Ting tar tid når det ikke koster så mye, men vi kom da frem til slutt. Vi ble en natt i Bangkok før vi kom oss videre med med tog og båt til Ko Tao som vi er på nå. Her har vi det ikke vondt for å si det pent. 27 grader i vannet, Bungalow noen meter fra stranden og noen av verdens beste dykkeplasser. Vi har vært å dykket et par ganger allerede og sett enorme korallrev og fiskestimer så store at de gjorde vannet mørkt rundt oss. De største fiskene har vi tilgode å se (eller, jeg så en diger stingray i går), men i morgen skal vi opp tidlig for å dykke litt utenfor øya hvor det visstnok er masse store fisk. Haier sies det å være der også, så en får passe fingra.
Prøver å nyte dagene her til det fulle for snart er det tida for å sette seg på flyet retning hemmat. Turen skulle egentlig vart i 2 måneder til, men siden jeg fikk tilbud om å spille turnè så får vi spare resten til en annen gang. 6 dager har vi igjen her før vi må begynne å bevege oss retning Norge, de skal nok nytes! Jeg kommer hjem etter turnè ca den 15. Mars. Marianne litt før, kanskje etter et besøk i Drammen først :)
Sees!
Nå syntes jeg i grunn Øyvind har klart å skrive fin blogg uten min innblanding, men en liten ting må jeg bare nevne...
Jeg aner ikke hvor varmt det var den dagen vi var på Tuel-sleng museet og Killing Fields, men tro meg det var ganske varmt. Da vi gikk gjennom de ulike cellene i fengselet var det som jeg kunne høre de stumme skrikene de de ulike ofrene fortsatt sitte igjen i veggene. Å skrike høyt førte bare til mer tortur. Likevel, selv i enorm varme, kunne jeg kjenne hvordan hårene reiste seg på armene og jeg begynte å fryse. Jeg ikke bare frøs, jeg skalv. Jeg husker jeg tenkte det var rart å kunne fryse, når det var varmere enn jeg hadde kjent på lenge. Men så ekkelt var det å være innom de gamle cellene.
Så for å avslutte med noe som er litt mer hyggelig. Ko Tao er et paradis, og her gjør jeg ikke noe annet enn å flæske meg. Veldig stolt av å ha dykkerlappen i lommeboka, og ser fram til to flotte dykk i morgen tidlig!!
Vi ses snart! :)
Marianne
- comments