Peru!

Fra New York gikk turen videre sørover, og etter en mellomlanding på Costa Rica landet vi til slutt i Lima, hovedstaden i Peru. Her skulle vi delta på nok en GAP-tur, så vi tok en taxi til oppmøte-hotellet, hvor det var informasjonsmøte samme kveld. Fra Lima tok vi sammen med resten av gruppa buss videre til Nazca, hvor vi fikk se deler av "Nazca-lines". Vi fikk også oppleve en lokal middag hvor kjøttet og grønnsakene ble grillet i et hull i bakken, og "oppgravingen" innebar ofring av coca-blader og diverse ritualer. Til slutt var matgudene fornøyde og vi fikk grave opp middagen vår, godt smakte det også:)

Fra Nazca tok vi nattbuss videre til byen Arequipa, hvor vi ankom tidlig neste morgen. Siden det var så tidlig fikk vi ikke sjekke inn på hotellet, men gikk oss i stedet en tur ut for å se på byen. Vi var en tur innom det lokale matmarkedet, før vi gikk videre til main-square. Her delte gruppen seg, vi gikk for å finne frokost sammen med noen andre jenter, og vi fikk også besøkt det nydelige Santa Catarina - klosteret.

Etter en natt i Arequipa bar det videre til Chivay, hvor vi fikk oss ett bad i varme kilder og middag med underholdning. Dagen etter var det tidlig opp (kl. 4!!) for å rekke å se kondorene fly i Colca Canyon, de flyr nemlig kun tidlig på morgen. På vei til Chivay passerte vi over det høyeste punktet på hele Peru-turen, 4910 moh. Vi merket ikke noe til høydesyke, men var noen andre jenter i gruppa som ble dårlige. Tilbake i Arequipa var det klart for nok en tur med nattbuss, denne gangen våknet vi opp i Cuzco. Her ble det tid til å ordne de siste tingene før vi skulle starte på Inka Trail. Med alt pakket og klart lot vi de store sekkene være igjen i Cuzco, og tok bare med oss en liten sekk til Ccaccaccollo community, hvor vi fikk oss ny familie for en natt. Vi fikk bo hjemme hos Patricia og Elias, som hadde barna Stephanie, Brian og Michael. De tok veldig godt imot oss, og Marit fikk til og med hjelpe til med middagen. Litt spesielt å sitte på kjøkkenet og skrelle poteter med marsvinene springende i krokene. Heldigvis var det ikke marsvin som ble servert den kvelden. Litt språkproblemer var det nok, men med litt spansk og litt engelsk klarte vi oss greit.

Da vi hadde sagt ha-det til familien vår i Ccaccaccolla, hadde vi en natt i Ollantaytambo, før vi var kommet til turens høydepunkt, Inka Trail til Machu Picchu. Stine hadde vært plaget en stund med migrene og hodepine, så dessverre ble det ingen Inka-trail på henne. Hun måtte bli med ned til Cuzco sammen med de andre som ikke skulle gå stien, og i stedet ta toget opp til Machu Picchu noen dager senere… (Utrolig bittert når jeg var så nær, men fikk hvert fall se Machu Picchu). Marit sitt reisefølge på turen bestod dermed av et tysk par, og ei jente fra England.

Fire dager gikk fort unna i fjellene på vei mot Machu Picchu, det var masse flott å se på, både natur og ruiner. I løpet av de fire dagene fikk vi også virkelig oppleve luksus-siden av camping livet. For oss fire som skulle gå Inka Trail var det med ni portere som bar tingene våre, en kokk som laget all maten vår, og en guide som gikk sammen med oss hele veien. Når vi kom fram til en ny camp var teltene satt opp med tingene våre inni, og vi fikk et vaskefat med varmtvann hver. Middagen sto klar når vi måtte ønske det, og på morgenen ble vi vekket med coca-te, varmt vaskevann og frokost. Etter at vi hadde startet å gå pakket porterne sammen alle tingene, sprang etter og forbi oss, for å sette opp teltet til lunsj. Vi kom til lunsj, spiste, og gikk videre, og igjen kommer de springende forbi, for å rekke frem til campen før oss. På ryggen hadde hver porter ca. 25 kg. Vi følte oss ganske stakkarslige der vi gikk med de små ryggsekkene våre på ca. 5 kg. Blant porterne våre var også han som har rekorden på Inka Trail. Den turen vi brukte fire dager på har han løpt på 3 timer og 45 minutter! Uten noe å bære på selvfølgelig, men likevel; Imponerende! Da vi kom fram til campen den tredje og siste kvelden var vi ganske slitne. Etter 2500 trappetrinn nedover etter lunsj, hadde både knær og legger fått kjørt seg litt. Da var det utrolig godt med en varm dusj, selv om man sto i kø i 30 minutter først. Ble som vanlig tidlig kveld denne dagen, neste morgen var det opp kl. 03.45, klar for siste etappe mot Machu Picchu. Etter ca. en times gåing kom vi fram til Sun-gate, hvor det egentlig er mulig å se Machu Picchu når det er klarvær. Men tåketeppet gjorde utsikten temmelig dårlig, så etter en kort stopp gikk vi videre ned mot Machu Picchu. Etter fire dager i fjellene var det deilig og til slutt komme fram til målet. Stemningen var ikke helt på topp når vi skulle ut på den guidede turen av Machu Picchu, å gå enda flere trappetrinn i stein. Men tåka klarnet litt etter litt, og utsikten over Machu Picchu var til slutt helt fantastisk. Mye større enn hva som var forventet, og mye mer imponerende!

Tilbake i Cuzco etter dagen på Machu Picchu var det ut for å feire. GAP-guiden vår bestilte et grillet marsvin til hele gruppen. Stine smakte, mens Marit takket høflig nei. Etter middagen gikk de fleste ut for å feire videre, men vi fire som hadde gått Inka Trail var kjedelige og dro tilbake til hotellet, hvor vi stupte rett i seng. Siste dag i Cuzco ble brukt til å kjøpe litt souvernirer, ta en mislykket pedikyr, og bare traske rundt i byen. På kvelden gikk vi ut til middag, og deretter videre til en bar hvor de hadde gratis salsa-time. Mange var dessverre ganske slitne, og hadde tidlige fly videre dagen etter, så det ble ikke mange minuttene på dansegulvet før vi gikk tilbake til hotellet. Etter å ha tatt farvel med resten av gruppen pakket vi ferdig sekkene og tok kveld. Neste dag bar det videre til Sao Paulo og Brasil!