Profile
Blog
Photos
Videos
Ankom La Paz etter en lang natt paa buss. Ikke var det toalett ombord heller, som det var lovet. Vi stoppet et par ganger underveis, og da var det bare aa loepe som en gal inn til toalettene. Sov helt ok paa bussen. La Paz er en stor by, med masse hus! Husene var bygd oppover i aasene, veldig rart aa se. Byen var brun og ikke saerlig fin. Spiste frokost foer vi tok oss en liten hoeneblund. Saa tok vi turistbussen for aa se litt av byen. Bussen stoppet i moon valley, saa naa har vi vaert i 2 av 3 moon valley'er. Senere paa kvelden booket vi death road tur!
07.04
Vi ble hentet paa hotellet tidlig om morgenen. Vi var klare for aa sykle verdens farligste vei, death road. Vi startet oppe paa et fjell, 4700moh. Fikk uttdelt jakker og bukser, samt kne- og albuebeskyttere. Helle fikk en svart hjelm som passet denne gangen. Siri fikk (eller snarere snappet til seg) en flerfarget hjelm. Syklet ca 22 km paa en asfaltert vei foer vi begynte paa den virkelige utfordringen. Syklet ca 40km paa death road. En humpete vei laget av sand og stein. Det var stortsett nedover bakke hele veien, saa man ble ganske rar i hendene av aa maatte bremse hele veien. Den foerste biten var taakete, saa vi saa ikke saa mye av utsikten. Etter det fikk vi litt regn. Og den nederste delen boed paa varmt og godt vaer. Vi startet paa 4700moh og endte opp paa 1200moh. En super tur! Syklet over et par elver og under en liten foss. Midtveis var det det gaatt et ras, og vi maatte vente litt foer vi fikk passere. De drev og ryddet veien med en gravemaskin. Naar vi skulle passere fikk vi beskjed om aa sykle fort, for det raste ned noen steiner mens vi syklet. Litt ekkelt. Vi hadde en kjempefin utsikt naar taaken endelig lettet:) Dette er heller ikke stedet for folk med hoeydeskrekk!
Naar vi var vel nede snakket vi litt med guiden. Han kunne fortelle at den foerste timen av turen paa death road saa var det 700-800m ned til bakken om man skulle dette utenfor. Her mente han at man mest sannsynlig ville doe om man ramlet utenfor. Lengre nedover saa var det ikke like bratt skrent, og det var traer og busker som man kunne holde seg fast i, saa der var det flere som hadde ramlet utenfor som hadde overlevd. Vi fikk hoere at det siste doedsfallet hadde vaert for 5mnd siden.
Kom tilbake til hotellet kl atte paa kvelden. Var helt utslitte. Saa det ble en kort avskjedsmiddag med resten av gruppa foer vi gikk aa la oss. I morgen reiser vi videre paa egenhaand.
- comments