D va deili når vi endeli landa på St.Martin. Då vesst vi at d ikje va fleire flytura på ei stundt, vi hadd jaggu hatt nok a de Men jeans å t-skjorte kjent æ fort at va feil antrekk, d va jo kokvarmt dær. Å i tillegg så sku vi jo ha monsterranseln på ryggen :p

Etter vi hadd kommen oss gjennom passkontrolln, henta ransel å endeli fått den på ryggen, så va d å finn ut a korsn vi sku kom oss tel Phillipsburg og kor vi sku møt de andre på båtn. Vi gikk tel informasjonsskranka å sporte ei lite triveli dama om d gikk no buss dit, førr d e jo belliare enn ka taxi. Men vi fikk svar at taxien sto uttfør tel venstre. Så då sporte æ ho igjen om at d ikje gikk nån bussa. Då svarte ho kvasst at her i byen så tok de taxi, så hves æ følt førr å fær å leit etter en buss så sku æ bære gjør d! Hyggeli ja… Så vi gikk nu ut tel taxien å sporte ka d kosta førr oss to tel Phillipsburg å fant ut at vi kunn nu bære liksågodt ta en taxi sia ingen vill fortell oss kor bussan gikk fra og d va varm og vi va slitn å ville bære fram. Taxisjåførn blei førræstn sur førr at vi hadd førr masse med oss, man sku hvest ikje ha så masse bagasje når man va i varme land, men vi skal jo ikje bære vær her på St.Martin då…

Då vi va kommet fram tel Phillipsburg så føltes d som at vi va kjempenært målet, men akk så langt unna, førr dadda sin mobil va fri førr dekning å æ fikk ikje tel å slå min på så vi fikk ikje kontakta båtn (æ fant seinare ut at d va ikje no galt me min mobil, æ hadde bære trøkt på feil knapp når æ sku slå den på ). What to do tænkte vi. Så vi gikk tel den nærmaste kai kor ho dadda sto å passa på sakern vårres mens æ sku prøv å finn nån som kunn hjelp oss, eventuelt se om båtn lå t kai. Vi va litt skeptisk tel om vi blei å få no hjelp me tankte på de "kjempehyggelie" folkan vi allerede hadde troffe på.Heldivis så traff æ på to støkk som fortalte mæ kor havnemestern holdt hus, og havnemesteren vesste akkurat korsn båt æ snakka om å fikk ei vanntaxi tel å sei ifra tel de på båtn at vi sto på kaia å venta. D finnes altså hyggelige folk på denna plassn

Når han Olaf (kaptein) kom å henta oss i gummibåtn tel katamaranen vi sku bo på, så va æ ganske så skeptisk på korsn d sku gå, førr sekkan vi hadd på ryggen va ikje direkte lett… Vi kom oss nu i gummibåten og passa på å len oss framover, sånn at vi ikje datt i vannet Når vi kom fram tel båtn så va d ikje bære, bære å kom sæ opp i den. En a de andre gjestan måtte nesten bokstaveli talt dræg mæ opp Vi må ha sett ganske så snodi ut. Svett og fæl me ti tonn på ryggen. Vi fikk nu helst på alle og forklart at vi hadde pakka førr 6 mnd. Då ei at de andre jenten sa at d hadd ho også, så mått vi forklar at vi bokstaveli talt hadd pakka førr 6 mnd då vi sku vær å reis så lenge :P Der og då bestemte vi oss førr at vi absolutt sku send heim nån tenga som vi ikje blei å treng.

Etter en rask dusj så va vi klart førr litt mat. Vi for ut på en lokal restaurant som heite Chesterfield og spiste. Æ å ho dadda fant ut at vi sku prøv no nytt og bestilte Duck Chesterfield with banana and pineapple sause. Snakk om stor posjon, d va jo ei halv and Kjempegodt va d, men vi klarte ikje å spis opp alt. Det blei en tidli kveld førr oss alle, og d passa perfekt førr æ va utslitt. Og d va skikkeli deili å legg sæ å sov i kahytten vårres, den enormt fine kahyttn vårres. Båtn e mykje større og finare enn ka æ hadd trudd.