Profile
Blog
Photos
Videos
Foer vi dro fra Norge hadde vi booka en 15 dagers tur, noe man jo egentlig aldri skal gjoere (har vi faatt hoere og delvis erfart i ettertid). Vi var gruelig spente paa hordan dette skulle gaa. Foersteintrykket vaart av gruppa var ikke spesielt bra (vi vurderte paa forhaand aa skille lag med dem etter Inca Trailen og Machu Picchu). Heldigvis ble ikke dette noedvendig, da det viste seg at gruppa egentlig var ganske saa okei naar vi bare ble litt bedre kjent med folkene;p
Gruppa moettes i Lima for aa saa dra til Amazonasjungelen (naer Puerto Maldonado) dagen etter. Der var i i to dager for aa leke indianere. UGH-UGH-UGHUGH.
Cuzco var neste stopp. En utrolig fin by, virkelig verdt aa dra innom dersom du er i naerheten:D Derfra dro vi til The Sacred Valley og Ollentaytambo (incaruiner++ for de som ikke er fullt oppdatert paa dette feltet) foer Inca Trailen til Machu Picchu stod for doera. Denne var det absolutte hoeydepunkt paa de 15 dagene. Vi ble bedre kjent med gruppa (som for oevrig besto av ti personer; 4 fra Australia, 2 fra england og 2 fra The US, samt to norske RJ), opplevde flott natur, og ingen hoeydesyke paa 4300moh (som hittill er det hoeyeste vi har gaatt). Paa Inca Trailen hadde vi med oss 16 baerere, som baerte noe av vaar bagasje, samt alt av camp-utstyr og mat. Det er virkelig kjempedeilig aa komme frem til ferdig camp og mat hver dag, men vi foelte det ogsaa litt ubehagelig aa bli oppvartet paa denne maaten. Det er til ettertanke at noen velger/maa velge aa ha en jobb der man baerer 25kg fire dager i uka (og dermed paadrar seg kne- og ryggskader) for at turistre skal kunne gaa paa tur lettere. Turen var uansett helt fantastisk, og det samme var Machu Picchu.
Etter Machu Picchu hadde vi en hviledag i Cuzco foer vi dro til Puno. Puno er en stygg by som ligger paa den Peruiske siden av Titicaca-sjoeen. Der hadde vi en fin og lang baattur. Vi besoekte blant annet familier som levde paa flytende oeyer av straa, og hvor omtrent alt; hus, baater, utkikkspunk osv var laget kun av straa. (Vi moette ikke Thor Heyerdal, dessverre). Vi besoekte ogsaa et annet oeysamfunn med litt over 2000 beboere,. Denne oeyen har egne lover og betaler ikke skatt til den Peruiske regjeringen. Fascinerende. Det var festival paa denne oeyen da vi var der, saa masse musikk og dans. Folk her nede har virkelig et helt annet forhold til dans enn vi har, i alle fall i Norge. Naar det er musikk, danser de, og bryr seg virkelig ikke om noen ser dem. En festival som denne ville utartet seg helt annerledes i Norge, det ville faktisk blitt en helt annen festival, fordi normenn ikke toer aa bevege seg.
Etter dette var det tur for La Paz. Her besoekte vi Tiwanaku (en pre-inca bosetting ca 2t fra La Paz) og "The Moon Valley" (vi moette ikke Neil Armstrong heller), et omraade som ser ut slik som det gjoer paa maanen (lett aa si, siden veldig faa faktisk har vaert der). Kult var det i alle fall, men for loest for klatring dessverre (dessuten er det jo nasjonalpark).
Aa reise med G.A.P (som staar for Great Adventure People) opplevde vi som veldig lett. Ting var velorganiserte og vi slapp eentlig aa gjoere noe selv. Paa den maaten fikk vi oppleve mye paa kort tid, men neste gang blir vi ikke aa velge denne reisemaaten.
- comments