Profile
Blog
Photos
Videos
Liksom at bussturen skulle ta 4 timer. Bussene her kjoerer kun naar de er fulle til randen og gjerne enda litt til. Dermed satt vi og venta og kokte bort i sola foer vi skrangla bortover til buldrestedet. Etter 7 timer ankom vi Curahuara de Carangas, en bitteliten landsby i Bolivias oedemark/oerken. Derifra skulle det kun vaere 10 minutter aa gaa...45 minutter senere..."Jeg tror det er her...Kan likne et klatrefelt hvertfall".
Og der var vi.
Vi satt opp campen(altsaa det nye teltet vaart), og testa ut brenneren ved aa lage pasta med smoer. (La oss ikke nevne det noe mer. Kvalm, kvalm. Etter 2 dager med pasta og veldig stygt smoer spiste vi bare melon de 2 siste dagene.) Det var mathistorien. Buldrehistorien lyder slik:
Pes Pes 1-2-3 flytt pust pust
Det ble ikke veldig mye buldring. Noe ble det i alle fall, OG det er jo tross alt det viktigste. Merka hoeyden (ca 4000moh) og var litt late. Vi sov godt alle nettene hvis vi ser bort i fra litt spying den ene natta (Maria). Hva dette skyltes vet ingen, men det kan vaere:
- Hoeyden
- vannvittig uregelmessige maaltider
- usannsynelig stygt/vondt smoer
- svaert myk/ litt gammel avokado
- pannekaker (som vi hadde tatt med oss fra frokosten paa hostellet (hysj)) med smoer og sukker
- pasta med smoer
- havregroet med smoer og sukker
- kamillete (m rester av smoeret fra pastamiddagen)
Eller en kombinasjon....vi vet ikke.
Uansett: Foerste natta hadde vi fullmaane over ett herlig landskap (som befant seg der hele tiden(sjokk)). Et oerkenaktig slettelandskap med utsikt mot Bolivias hoyeste fjelltopp paa 6500 moh (ca).
Fin og snodig tur
Ps: Paa vei tilbake til La Paz igjen saa minibussen vaar STopP. En herremann sykla avgaarde paa en sykkel vi tilfeldigvis hadde paa taket, for aa finne vann(tror vi) for aa fikse bilen (det kan ha vaert radiatoren?). Vaar spansk er ikke helt 100%. Fint stopp ute i slettemarka milevis fra folk=( =)
Snakkes
- comments