Profile
Blog
Photos
Videos
19.12.12-09.01.13
Turen fra Honolulu til Los Angeles går bra, og noe av det første vi gjør etter å ha plukket opp leiebilen er å kjøre innom Carls jr. Burger for å bestille oss noe junk. Etter dette plukker vi opp Elisabeth, som har reist hele veien fra Oslo. Hun skal bli med på en 19-dager lang road trip. Vi blir tre netter i LA før vi setter kursen opp mot San Francisco. I løpet at disse tre nettene besøker vi en av LA`s vakre strender Redondo også gjør vi som alle andre turister i LA, tar turen innom Hollywood. Her opplever vi at selveste Mikke Mus kaster penger etter oss, fordi han mente han hadde fått for lite penger. I tillegg rekker vi å bli utsatt for tyveri, hvor vi mister så å si alle våre verdisaker. En douche bag bryter seg inn i bilen og stikker avgårde sekkene våre, som inneholder pass, bankkort, mobil, ipad, ipod, pc, kamerautstyr osv.. Dette må vi selvfølgelig politianmelde og etter en stund dukker det opp ei skjeiv dame. Hun skriver raskt ut en anmeldelse før hun freser avgårde til neste politioppdrag som ropes over høytaleren. Så må vi til ambassaden for å ordne med nødpass. De var meget behjelpelige på den norske ambassaden, vi fikk kaffe mens vi lånte pc og telefon. Den Nederlandske ambassaden var stengt, så Frida må ordne med dette i San Francisco. Etter tips fra den snille ambassademannen, stopper vi innom Carmel by the sea for å spise på selveste Clint Eastwood`s Mission Ranch. Dette stedet er så populært at det hadde 40min ventetid på ledig bord. Dette hadde vi ikke tid til da magene våres er altfor sultne, så vi drar videre til Monterey. Her blir vi en natt før vi fortsetter videre opp til San Francisco. San Francisco viser seg å være en herlig by med snille mennesker. Det er mye flott å se på, gatene er bratte, skjeve og sjarmerende. Den gamle trikken(cable car) sammen med Alcatraz og Golden Gate er blant hovedattraksjonene. Vi kan ikke være i SF uten å bestille drinken med samme navnet som byen. Den røde og søte drinkmixen som er å finne i alle butikkhyller hjemme i Norge, eksisterer faktisk ikke her i San Francisco. I stedet ender vi opp med et whiskyglass fylt til randen med amerikansk whisky, på toppen av det hele ligger det et brent appelsinskall. Man kommer ikke lengre unna den røde drinken enn dette! Julaften tilbringes på en av San Francisco sine bedre biffrestauranter. Resten av jula går med til å shoppe, gå på sightseeing, besøke Fishermann`s Warf og høre på sjøløvene rape. Vi hadde også planer om å besøke Napa Valley, men det rakk vi rett og slett ikke. Vi kjører videre, Yosemite Nationalpark er neste stopp. På veien opp kjører vi forbi flere rådyr som spiser salt fra veikanten. Etter tre timers kjøring kommer vi endelig frem og her er det til våres overraskelse masse snø. For å kjøre inn i parken er kjetting påkrevd, noe vi ikke tar oss råd til så vi kjører videre. Vi blir en natt i Fresno, også satser vi på bedre lykke i neste nasjonalpark nemlig Death Valley. USA er kjempestort og har kjøreavstander som er lange. Selv om vi står opp tidlig, rekker vi ikke å komme frem før det er mørkt. Dette skyldes kanskje 200km feilkjøring, men vi ankommer omsider den lille byen Beatty i 19tiden. VI prøver å sjekke inn på et Motel, men Death Valley er et populært sted og nesten alle overnattingsstedene er fulle. Vi får litt panikk for det er kjempelangt til neste by. Etter en stund med leting finner vi til slutt et Hotel med ledig rom. Neste dag bruker vi seks timer på å kjøre gjennom dalen som er omtrent 225 km lang. Death Valley er kjent for sin ekstremt høye temperatur. 10. juli 1913 ble det målt 56,6 °C, den høyeste temperatur i verden utenfor Afrika. Dalens laveste punkt ligger 86m under havoverflaten og er det laveste punktet i USA. Vi er innom sanddyner, djevelens golfbane, saltsletter og beundrer det fargerike og spesielle landskapet sammen med en haug med andre turister. Deretter er det til for å besøke verdens mest kjente gambler by Las Vegas. Vi skal være her på selveste nyttårsaften og i den forbindelse har vi booket oss inn på Stratosphere, nederst på the Strip. Stratosphere er en av USA sine høyeste bygninger, med karusell og berg-og dalbane over 300m opp i luften. Vi finner fort ut at dette var litt lite gjennomtenkt. Meningen var å se på rakkettoppskytningen ved midnatt fra tårnet, men det utgikk da vi fikk høre at det kostet minimum 300 USD for nyttårsmeny. Vi ender i stedet opp på Encore. Et ikke så galt annen valg som vi ble anbefalt av en amerikaner Elisabeth kjenner. Etter elleville stunder i Las Vegas kjører vi over Hoover dam, en demning i USA som ligger på grensen mellom delstatene Arizona og Nevada. Konstruksjonen er en 220 m høy buedam i betong. Vi er på vei til den mye omtalte Grand Canyon. Det er en av USAs største turistattrakasjoner og den har blitt skapt av Coloradoelven i løpet av flere millioner år. Grand Canyon er omtrent 446 km lang, varierer i bredde fra 0,5 til 29 km, og når et dyp på over 1600m fra topp til bunn. Grunnet denne dybden er det mulig å observere over 2 milliarder år med geologisk historie i lagene som er synlig. Dette dramatiske landskapet er noe av det heftigste vi har sett på denne turen og i tillegg blåser det stiv kuling og vi holder på å blåse bort. Etter noen timer i parken kjører vi til Phoenix. Vi blir her en natt før vi kjører videre til nest siste stopp San Diego. San Diego viser seg å være en fin by. Det bor litt over 1 million mennesker her. VI tilbringer en helg på et Motel som ligger rett ved Little Italy med utsikt over havnen. Vi kjører langs kysten ut til Cabrillo National monument, spiser panpizzaer overfylt av ost og tester ut San Diegos natteliv, før vi drar tilbake til Los Angeles og setter oss på flyet hjem til kalde Norge.
- comments