Profile
Blog
Photos
Videos
Bula folkens!
Naa har jeg kommet meg trygt til Auckland paa New Zealand. Det skal godt gjoeres aa komme lenger unna Norge, og Aasmarka enn jeg er naa. Saalangt paa turen har jeg sannynligvis snakket med flere mennesker enn hele Aasmarkas innnbyggertall. Trenger forsaavidt ikke aa ha snakket med saa mange da men...
Har lagt ut et par bilder, men paa grunn av utrolig treig internett saa har jeg ikke faatt lagt ut saa mange bilder som jeg vil, men det er en liten smakebit.
Er veldig koselig aa hoere fra dere hjemmefra, spesielt naar jeg er saa langt borte. Har ihvertfall endelig funnet meg en datamaskin, og er klar for aa gi en liten oppdatering om hvordan Fiji var. Det foerste som moette meg paa Fiji etter en lang flytur fra Los Angeles var noen lokale folk som sang og spilte gitar paa flyplassen. I tillegg sa alle bula bula, noe som betyr hei! Det tok ikke lang tid foer jeg selv gikk rundt og sa bula til alle jeg moette.
Jeg var heldig ettersom det et par uker foer hadde det vaert flom i Nadi paa Fiji, og det var ikke mulig aa vaere ute paa oyene paa grunn av daarlig vaer. Det var store oedeleggelser, og mange hadde blitt hjemloese. Det foregikk innsamlingsaksjon til flomofrene naar jeg var der.
Fiji var en utrolig varm plass. Ca 30 grader, og med en hoey luftfuktighet ble dette et klamt, men meget hyggelig opphold. Ble fraktet ut til to av oeyene paa Fiji som het Beachcomber og Mantaray. Beachcomber var ei bitte lita oey som du kunne rusle rundt paa faa minutter. Var en droem rett og slett. Paa grunn av at at det var en liten plass ble du raskt kjent med andre. Ble utsatt for noen nye drikkeleker som gjorde at promillen steg raskt. Fiji har sitt eget oel som heter Fiji bitter. Foerste gang jeg smakte den bommet jeg paa tuten, ettersom dette er glassflasker med meget kort hals, noe jeg absolutt ikke er vant med. Den andre oeya, Mantaray, var noe stoerre, men ikke like fin som Beachcomber. Dagene der gikk med til aa lese, rusle i vannkanten og trening. Kvaliteten paa maten varierte veldig. En dag kunne maten smake oppkast, mens andre dager kunne det vaere et gourmet maaltid.
Disse oeyene befinner seg ikke langt unna Bounty island der det beroemte mytteriet skjedde. I tillegg er filmen Cast Away spilt inn like i naerheten, det samme med den blaa lagune.
For meg var det altfor varmt aa vaere ute i sola mellom kl. 07.00 og 18.00, saa jeg fant meg en plass i skyggen. Maatte trene fra kl. seks om morgenen for aa klare aa gjennomfoere en treningsoekt. Vannet var saa varmt og klart at jeg aldri har opplevd maken, og det var nesten mulig aa bli solbrent paa veien fra vannet til skyggen. Det skal ogsaa sies at jeg er hvit som et laken, slik at det er ikke mye sol som skal til foer jeg blir brent.
En ting er helt sikkert, folk fra Fiji er de mest vennligsinnede menneskene du kan finne. De er ikke rike, men de har et utrolig stort hjerte. De er alltid blide,aapne og nysgjerrige paa fremmede mennesker. Kanskje litt i kontrast til oss nordmenn som helst ikke vil snakke med fremmede. Vi er ihvertfall mye mer forsiktig. Har forresten blitt invitert til middag i Sydney av en som kommer fra Fiji, og som kjenner en nordmann der. En slik invitasjon maa man nesten bare takke ja til, og dessuten goey aa kunne treffe nordmenn i Australia.
I gaar daa jeg kom til hostellet mitt paa Fijis fastland saa stod sjefen paa hostellet og haandhilste paa meg og oensket meg velkommen. I tillegg hadde vi en lengre samtale. Han oensket saa klart aa tjene penger slik som alle andre, men denne gjestfriheten kommer mer naturlig paa Fiji enn andre steder foeler jeg.
Dette var ihvertfall en liten smakebit fra Fiji! Skal sies at jeg tenker paa alle dere hjemme i Norge, og dere er savnet. Saalangt klarer jeg meg bra paa egenhaand ute i den store verden, men hadde saaklart vaert hyggelig med selskap.
I morgen gaar turen fra Aucklad med buss til Wellington. I praksis betyr det at jeg skal kjoere hele nordoeya paa langs. Skal forresten kjoere med et selskap som heter nakedbusses. Er ganske spent paa hva det innebaerer! Fra Wellington tar jeg ferje til Picton som ligger paa den sorelige oeya. Paa Picton hopper jeg paa en Kiwibuss som jeg skal kjoere rundt med i 10 dager foer jeg setter snuten mot Auckland igjen.
Til alle dere som jobber eller studerer hjemme i vinterkulda saa maa dere huske foelgende: "Don't stress, it's Fiji time". Folk paa Fiji stresser virkelig ikke, og tar ting litt som det kommer. Et annet utsagn de paa Fiji bruker er: You got the clock, we've got the time
Haaper alt er bra hjemme i Norge!
Hilsen fra reisende Ragnar
- comments