Vi reiste fra Rio, glade og fornoeyde. Reisen skulle egentlig ta 23 timer, men vi klarte aa bruke hele 30... Dette kom av at vi fikk skyss fra Rio til Sao Paolo av en trivelig fyr, Joao, som vi moette kvelden foer vi drog. Da vi kom til Sao Paolo, laa vi 3 timer etter skjema, siden det hadde vaert saa trolig mye trafikk i Rio. Vi mista dermed dirktebussen til Iguazu, saa vi maatte ta en nattbuss halvveis, og haape paa at det gikk en buss videre da vi kom frem. Heldigvis maatte vi bare vente 1 time paa denne bussen, saa vi ankom foz de Iguazu utpaa kvelden en gang paa onsdagen.

Sammen med to norske jenter fra herberget vaart, Aase og Live, og en amerikaner, Caleb, dro vi til brasiliansk side av fossene torsdag morgen. Det var spektakulaert, og veldig fint aa se paa, men vi klarte ikke aa nyte det helt, det var litt for mye. Saa etter en og en halv time tok vi heller turen til Paraguay, som bare laa en 15 minutters busstur unna.
Allerede i Rio hadde vi hoert om den paraguayske byen Ciudad del Este (Byen mot Oest). En argentiner paa herberget vaart hadde sagt at dette var stedet for aa skaffe seg billige elektroniske duppeditter. Plutselig hadde ansiktet hans moerknet, og saa sa han med en lav stemme: "...but you must leave before 6 oclock, because then the city turns into the city of crime - the city of zombies!!!" Vi ble ganske skremt, og spurte videre hva det betydde, han svarte: "they won rob you, they wont beat you up, they will just... disappear you!". Dermed var tankene vaare klare, vi drar ikke der. Hungeren etter billig elektroniske dingser og andre folks anbefalinger, endret tankene vaare om stedet, saa vi dro inn.
Rett over grensa laa et svaert kjoepesenter som var overfylt med butikker som solgte alskens. Det elektroniske var ikke saa billig allikevel, bare billig iforhold til de uutholdelige prisene de opererer med for saanne ting her nede. Saa etter noen timer reiste vi tilbake med en klokke, et kamera og en baerbar dvdspiller i bagasjen. Caleb, som den ekte amerikaneren han var kjoepte seg en kraftig tazer og en stor kniv ;) itillegg fant han ut at han egentlig ikke hadde lov til aa dra inn i Paraguay. Flaks at de ikke sjekka passene vaare!

Etter raad fra Aase og Live, tok vi neste dag en heldags paa den argentinske siden av fossene, ved byen Puerto Iguazu. Vi startet med en baattur inn i fossene, noe som var helt utrolig. Vi satt i en lang gummibaat lasta opp med 2x100hk motorer og ca 15 mennsker. Baatene startet litt lengre nede i elva, og sakte men sikkert som vi kjoerte oppover kjente vi de enorme vannstroemmene leke med baaten vaar. Etter aa ha kjoert litt rundt og kikket og tatt bilder av fossene, fikk vi beskjed om aa pakke vekk kameraene. Kapteinen tok dermed sikte paa den stoerste fossen og gav baann gass! Plutselig ble alt hvitt, og baaten ble sendt ut igjen. Etter to runder til inne i fossen var vi ferdige, soekkvaate og litt skjelvne stavra vi oss i land med et stort smil om munnen, det var kult! Det mest fanastiske resten av den dagen var 15 minutter oppe paa djevelens gap. Dette var en svaer halvsirkel i enden av et stort vann, der det bare stroememt helt utrolige mengder vann nedi. Vi ble bare staaende aa maape.

Vi dro, glade og fornoyde, fra parken etter aa ha vaert der i 8 timer, og satt oss paa en 18 timers buss til Buenos Aires. Og det deilige med aa reise her nede, er at bussene er utrolig bra, slik at en 18 timers busstur er noe vi gleder oss til. Setene er breie, det gaar bare 3 i bredden, det er stoette til hele beinet, ikke bare foettene, og det er en bussservitoer som serverer oss middag og frokost. Det gaar rykter om en buss der de serverer biff og champagne, men den har vi desverre ikke kommet over.