Profile
Blog
Photos
Videos
Dagen startet tidlig med en tre timers busstur til hovedstaden Phnom Penh. Denne gangen kjorte vi heldigvis vaar egen minibuss saa vi slapp unna den irriterende karaoken. Tutingen var imidlertid ikke det spor bedre i dag, men paa mystisk vis sovnet vi som steiner for det (tror nok definitivt at det har med mangelen paa sovn aa gjore).
I hektiske Phnom Penh tilbragte vi halve dagen med aa spise lunsj og vaere paa internett (noe vi fort gav opp, for det var jo saa treigt). For vi dro videre med minibuss til Kampot, en landsby der vi skal tilbringe kvelden og natten hos en lokal familie, var vi innom et kjopesenter for aa sikre oss en iskrem og litt snacks.
For aa komme til Kampot kjorte vi langt, langt og lengre enn langt ut i bushen paa en meget humpete vei. Her var det om aa gjore ikke aa gaa tom for bensin. Vel fremme ble vi vist overnattingsrommene; jentene og guttene hver for seg. Oppaa noen relativt tynne paaler var hytta vaar plassert med klargjorte liggeunderlag og myggnetting. Vi var nok litt skeptiske til at det ikke var et lukket rom, noe som jo ville si at alle slangene og innsektene bare kunne komme rett inn og angripe oss naar vi laa forsvarslose og sov (det skal sies at dette ikke ble tilfelle) .
Etter aa ha innkvartert oss to og to i sengene (liggeunderlagene) vaare, viste vaar lokale mann, Mr Lee, oss rundt. Blant annet viste han oss den lokale skolen som er skole for et stort geografisk omraade. Mr Lee fortalte at mange av elevene her ikke har mulighet til aa komme seg paa skolen av den simple grunn at de ikke har sykkel (det er for store avstander aa skulle gaa her, og de faerreste har verken bil eller scooter). Han fortalte videre at det bare er 4-5 personer som kan (litt) engelsk, og at han selv var en av disse. Utdannelsesnivaaet er derfor veldig lavt. Hele landsbyen maatte dessuten evakueres under Khmer-regimet paa 70-tallet fordi det ble lagt ut utallige landminer her (for aa vaere paa den sikre siden holdt vi oss paa opptraakkede omraader).
Etter omvisningen kjorte vi videre ut i bushen til en slags uterestaurant drevet av de lokale kvinnene. Her tok vi paa oss et tykt lag med myggbeskyttelse og fikk servert nydelig lokal mat og iskald ol (som vi hadde kjopt med oss fra det lokale markedet tidligere paa dagen) med jungelens dyriske lyder som bakgrunnsmusikk og en helt klar stjernehimmel.
Tilbake paa stedet der vi skulle tilbringe natten, plasserte vi oss paa et gedigent teppe ute i det fri og snakket med tre av de lokale beboerne. De fortalte om sine liv i landsbyen og lurte paa hvordan vi levde der vi kom fra (sno hadde de bare sett paa TV). Resten av jentene gikk og la seg, mens vi hygget oss videre sammen med gutta, kald ol og kambodsjansk snacks (smakte som torrfisk, saa holdt med en liten bit).
Saa var det sovetid, men foerst maatte vi gjore en kjapp visitt paa doen, noe vi hadde gruet oss til en stund, ettersom toalettet ikke akkurat var i vestlig standard. Alene var vi heller ikke. Nora oppdaget en mus og en kjempestor edderkopp, saa doren matte holdes aapen i tilfelle hun bare maate lope av gaarde. Ada stod engstelig utenfor og holdt vakt i bekmorket og innbilte seg det ene og det andre dyret som naermet seg. Men det gikk faktisk kjempebra. Ingen mus- eller edderkopp som beveget seg:)
Vel inne i myggnettingen kunne vi legge oss til aa sove. Nora vaaknet imidlertid etter et par timer og saa en liten gutt sittende paa huk paa enden av liggeunderlaget sitt. Hun ble vettskremt (hva ville gutten inne paa jenterommet midt paa natten?). Hun vurderte aa skremme han vekk ved aa peke den sterke flashlighten sin rett i oynene hans, men turte ikke annet enn aa ligge musestille og vente til at han skulle gaa sin vei. Etter at han ikke forsvant i lopet av en tre kvarters tid, gikk det endelig opp for Nora at hun hadde hatt malariahallusinasjoner. Det var ingen gutt som satt ved enden av sitteunderlaget til Nora. Ingen av oss sov saerlig godt den natten. Ikke bare en, men to-tre haner begynte aa gale allerede i ettiden. Saa vi var rimelig trotte i maska morgenen etter, men takknemlige for at ingen dyr (eller smaagutter) hadde angrepet oss.
- comments