Hei hei

En liten/stor update:

Etter en liten uke på perhentien islands, hvor Nina imponerende nok ordnet seg dykkerlappen (!!!), bestemte vi oss for å reise videre med de to britiske jentene vi ble kjente med der, Georgia og Rosa. Så som "the awsome foursome" dro vi videre til den lille sjarmerede byen Penang. Her ble det vandring i "little India", god mat, litt shopping for noen, en liten dose kultur og filmkveld på hostellet. Etter 2 dager satte vi alle 4 kursen mot Thailand og øya Ko Tao.

Reisen til Ko Tao var interessant! Først ble vi hentet av en minibuss på hotellet. Denne tok oss over grensen til Thailand og til nærmeste by. I denne byen ble vi dyttet inn på et reisebyrå hvor en mann, uten særlig gode engelskkunnskaper forsøkte å forklare oss hvordan reisen skulle foregå videre. Vi fikk litt konanter(?) og billetter til buss og båt i en konvolutt, og beskjed om at bussen vi skulle ta gikk om litt over en time. I denne byen fikk vi vårt første møte med thai mat, en nydelig nudelsuppe servert fra en liten tralle. Et godt første møte! Vi kom oss på riktig buss som skulle ta ca.10timer. Etter kanskje 7timer våknet vi av at alle var på vei av bussen.. Så vi fulgte etter. Før vi visste ordet av det satt vi alle bak på hver vår scooter! Sjåførene var overtalende og betrygget oss med "we go slow, for safety..". Det gikk bra det, for etter bare et par minutter var vi fremme på neste bussholdeplass og brukte kontaktene som ble nevnt tidligere for å betale våre respektive sjåfører. Vi ventet her i ca.3-4 timer før vi tok en buss som lignet mer en fangetransport... Denne tok oss den drøye timen til kaia hvor båten ut til Ko Tao ventet. Etter båt i 3 timer, med mye sjø og folk som kastet opp både ute og inne, foran og bak, var vi fremme på øya. Men helt fremme var vi ikke riktig enda. Vi hoppet på lasteplanet på en jeep, og kjørte de siste, turbulente, 20 minuttene frem til hotellet... Endelig fremme!! Vi startet kl. 16 dagen før, og i 10-11tiden neste dag var vi lykkelige for å endelig kunne ta en etterlengtet dusj og legge oss på sengen..!

På Ko Tao hadde vi 5 strålende dager med Georgia og Rosa. Noen dykket og alle snorklet. Det var enormt mye vakkert å se! Både Nina og Pernille så hai (black tip shark)!! Veldig kult.

Det var rart og trist å si hadet til de to britiske bærtene, etter hva som kjentes ut som en evighet på reise sammen... Men de skulle på full moon party, og vi ville utforske mer av Thailand. Så etter en tårevåt avskjed satte vi kursen mot Phetcaburi, en by lenger nord i landet.

Vi kom oss til togstasjonen i Chumpon hvor vi hadde 6timers ventetid foran oss. Vi spurte om alle togene som kom var vårt, men likevel fikk vi beskjed, 2timer etter planlagt avgang, at vårt tog hadde kommet og gått... Men det går alltids et tog! Så 15min senere satt vi i hver vår vogn på vei til Phetchaburi.
Vi hadde 2 dager her med gatemat, gestikulering når språkbarrieren ble for stor, templer og vandring. Koselig by.

Neste stopp: Katchanaburi. Etter nok en utfordrene reise... Denne gangen hadde siste buss til vår destinasjon gått da vi skulle bytte buss in the middle of nowhere... Men gestikulering og smil får deg langt, så kun en time etter skjema, sjekket vi inn på et hotell ved elvebredden til Kwai. De av dere som fulgte med i historietimen da det var snakk om Asia under 2.verdenskrig, husker denne elven. Nina og jeg hadde ikke fulgt like godt med i disse timene, så har nå lært om "the death railway". Denne jernbanen var hvordan Japan ville opprette en trygg rute for å frakte forsyninger mellom Thailand og Burma. Over 100 000 menneskeliv gikk tapt under konstruksjonen av denne jernbanen.. Derav navnet "the death railway".
Så vi har lært mye de siste dagene!! Som et avbrekk i historietimene, dro vi til Erwan nasjonalpark og badet i kulpene under nydelige fossefall. En utrolig fin opplevelse. Her lever fiskene vi møtte på fiskespa i Seoul, i det fri! Så vi fikk gratis spa av fiskene der. Må innrømme at det kom et lite "iiiik" i ny og ne, men gøy var det:)

Så... Nå sitter vi her da.. I Kanchanaburi. I morgen tar vi en buss til Bangkok. For noen uker siden innså vi at vi kun fikk 15dagers visum i thailand når vi ikke flyr inn, så vi må på en såkalt "visa-run". Men dette er jo kun en bonus! Vi satser på at vi sitter på en buss til Siem Reap i Kambodsja innen fredag, slik at Pernille kan feire 25år i det 8.underverk (nei, vi har ikke flydd inn den gamle russebussen...:) ) Angkor Wat på lørdag.

Ellers gleder vi oss stort til å se Marie og Lise, og tilbringe de siste dagene våre på tur sammen med dem.
Håper alt er bra med alle hjemme! Vi gleder oss til å se dere om ikke lenge.

Masse kjærlighet fra N&P i Thailand