Såå, nå er man faktisk snart ved veis ende her i Mumbai. Ganske trist egentlig, for jeg liker meg i denne byen. Jeg liker kontrastene og jeg liker kaoset, som på en eller annen merkelig måte bare funker her. På lørdagskveld befant jeg meg på hotel intercontinental å drakk drinker blant noen av mumbais rikeste, med utsikt over hele marine drive. Det var en snedig opplevelse, det var veldig vestlig, nesten som å være hjemme..
I dag var jeg derimot så langt fra hjemme som det kanskje er mulig å komme i Mumbai, vi var i Dharavi slummen, der det bor 1 million mennesker på 1,7 kvadratkilometer.. Det er ikke bare hjemmet til alle de menneskene, for mange er også arbeidsplassen dems der, der lager de vesker, klær, resirkulerer plast, til og med plasten til andre land blir resirkulert i Dharavi. Og de resirkulerer malingsspann og matoljebeholdere.. Farlige jobber faktisk, med farlige gasser.. Og varme, men ingen arbeidsforskrifter, ikke noe helse miljø og sikkerhet der nei, de er glade bare for å ha en jobb, og stort sett tjenes det 120 rupi dagen, noe som tilsvarer kanskje 15 norske kroner..
Til tross for lav lønn, og leie av slumhuset på 1500-3000 rupi i måneden, og dårlige hygieniske forhold så virker det som de ikke har det så verst de som bor der i slummen. De har sitt eget samfunn, og de har ofte bodd der i generasjoner, så de har hele nettverket sitt der.. Så mange som får muligheten til å ha en annen leilighet som er større velger faktisk å leie ut leiligheten sin og da heller bo i slummen med familie og venner.. Det var overraskende hvor lite kjipt det var å se hvordan de lever der. Såklart er det noe helt annet enn alt jeg er vant til, men ikke så ille som jeg hadde trodd.. Til tross for åpne drains, 4 timer med vann om dagen, skitt og stank.. Ikke så ille. Ille, men ikke forferdelig ille.. De smilte mer det enn dem på intercontinental gjorde.
Hadde kanskje vært verre, om det ikke har vært for at jeg nå begynner å bli vant med India, dette landet fylt av kontraster, kjærlighet, smil og glede.. Glede over små ting, ikke de store.. India er samhold, og divisjon...
Men til tross for alt det fæle som man kan se her, så må man se smilene som folk sender deg, de ekte smilene som kommer fra hjertet. Det er nydelig!

- Linda