Profile
Blog
Photos
Videos
Hei alle dere hjemme i kalde Norge! Håper dere fryser masse. Kan trøste dere med at vi ikke har fått noen som helst betydelig endring i hudfarge enda, noe som er forferdelig trist. ( heldigvis skal vi på stranden om TO dager!!!!!) Vel uansett da , nå har vi endelig kommet frem til vår andre by i Kambodja, Phnom Penh. I dag har vi virkelig fått kjenne på hvordan livet som backpacker er. En glad litt sliten gjeng med store ryggsekker møtte opp på en buss stasjon for å kjøre lokal buss. I tillegg til at flere (les Marte) så vidt ikke klarer å bære sin egen sekk, sank smilebåndene enda mer da vi fikk beskjed om å sitte i en stappfull buss i 6-7 timer med hele ETT stopp. Etter litt om og men gjorde vi oss klare (knasket kambodsjanske reisesyketabletter) og gledet oss til å komme frem. Etter at vi hadde vent oss til den tette doen bakerst, bråkete franskmenn og japanere tok bussen plutselig en helomvending og stoppet mitt på veien i ingenmannsland. Vi konkluderte med at dette ikke kunne stemme, fordi mr.chao sa klart og tydelig at det kun kom til å bli ETT stopp, og dette var nummer to. Nei dere skjønner det at bussen hadde mistet en bit av motoren , som gjorde at clutchen ikke funket. YES, akkurat det vi trengte nå. Så da ventet vi da. Noen folk satt ut en varsel trekant (les: grein fra et tre) mens vi andre hadde kortspill maraton. Apropos trafikk så er det som å kjøre i en YouTube film av folk som tar risko forbikjøringer og akkurat greier det her. For og si det sånn da så er det visst om å gjøre å kjøre mest mulig i omvendt kjørefelt. Jada jada , nå sitter vel alle mammaer og pappaer med hjertet i halsen hele døgnet, men slapp av, dette her har de god trening på. For å gjøre resten av historien kort , så greide de å fikse
motoren etter en time og vi var fremme etter 8 timer på veien.
Men jo, vi må jo fortelle om i går. Vi stod jo opp klokken 04.30 for å se denne spektakulære soloppgangnen vi hadde hørt så mye om. Vi var sinnsykt trøtte, men stod opp med høye forventninger og disko bukser vi hadde kjøpt dagen før , fordi her måtte vi neml ig dekke både skuldre og knær. Vi ventet og ventet , og klokken 8 var det plutselig lyst. Problemet var at solen bestemte seg for å gå i dekning bak skyene så det hele var unødvendig... Etterpå fikk vi omvisning på ett av de hundre templene som er på Angkor Wat før vi fikk dra til hotellet og sove et par timer før det var påen igjen. Sykt trøtte for andre gang kjørte vi med en guide som bablet og bablet i lange baner på merkelig engelsk så vi skjønte ingenting , til resten av templene. Da vi kom ut av bussen ble vi møtt av en gjeng barn , små barn, som ville selge oss en hel masse greier. De gav seg ikke og ga oss større og større tilbud bare vi betalte dem en dollar. Vi stod der hjelpesløse fordi vi ikke kunne hjelpe alle og det hele var egentlig helt absurd. Sist gang vi ble omringet av en gjeng så desperate barn var det russekort som skulle deles ut, og nå fikk vi samme følelse bare med penger. ( vi klarte så klart ikke stenge alt ute , som vi sikkert burde , så det ble en del postkort, armbånd og fløyter på oss...) templene i Angkor wat var allikevel veldig spektakulære og store, bilder kommer!! Vi har også blitt velsignet med et armbånd for hell og lyke eller noe, av en munk. I morgen skal vi på noe som heter Killing Fields , som er en slags henrettelsesslette etter massakrene til Paul Potts. Vi har ikke vært borte en uke engang , men vi kjenner at det tar på litt å være så mye på reisefot, men dette venner vi oss nok til. God natt :-) vi savner ikke kalde Norge en smule, men regner med at dere savner oss!!
- comments
ingrid Hørtes slitsomt ut!!! men også veldig gøy! stå på videre, klem
Bård Ikke noe vanlig "God morgen Norge", men desto flere inntrykk ! At ikke bussene holder normal Eikeli-standard er jeg redd dere har godt av! Uansett, utrolig morsomt "å være med på reisen" !
Liv I Ål er det 23 minusgrader men strålende sol ,så dere får kose dere med varmen og en flott tur fortsatt. Mormor
Staale Han het "Pol Pot", ikke Paul.
Marte Ja det var da enda godt vi fikk oppklart i
Gunnar Teigland mimmi og fafar setter stor pris å få denne muligheten til en fabelsktig jordomseiling. Dere er drivende gode som lar OSS få oppleve så mye gjennom dere, Tusen takk, keep up the good work, and God Bless
Minas mormor Kjellaug tusen takk for fantastiske reisebrev, det er nesten som å vere med selv. Er no ferdig med operasjonen og alt går bedre. Er no på opptrening.kos dere masse videre på turen. Og send flere brev.klem mormor.
Kersti Abrahamsen Dere reiser i utrolig spennende og anderledes område sammenlignet med trygge Norge som dere kjenner. Pol pot og Vietnam er noe som vi i foreldregenerasjonen kjenner og husker som dramatiske områder. Det er ikke "hundre år" siden krigene der! Folk dere treffer på alder med mammaer og pappaer har levd et tøft liv.Jeg gjentar anbefalingen om å kjøpe bøker/romaner skrevet av innbyggere i landet dere er, på lokale flyplasser, det gir noen ekstra perspektiver! Kjempefint å kunne følge dere :-) God tur videre, og alt godt! Klem fra t. Kersti
Camilla Skjønner dere er ganske opptatt av temperaturer ;) her er det -15... Stilig at dere har blogg, kjenner det rykker i reisefoten her jeg sitter. gleder meg til å følge med! Håper dere er flinke til å skrive ned tanker i en egen dagbok også, man får mange inntrykk og opplevelser på en sånn tur, og det er utrolig gøy å ha når man kommer hjem igjen- utrolig hva man glemmer av hendelser om de ikke er skrevet ned- så tips fra en backpacker til en annen ;) Ta vare på hverandre! klem fra kusine Camilla
Andy Å det er så kult og følge med på hva dere driver på med!! Keep on blogging...:):) savner dere i lille trygge norge, men virker som dere koser dere sikkelig!! ps send brev