Da har jeg gjennomført min første tur på en vulkan. Først kjørte vi ca en time på en humpete jordvei innover i landet. Der vi fikk se litt av Nicaraguas jordbruk, som man kan si at skiller seg litt fra det tradisjonelle norske. Jeg mener, det å kunne stikke hånden ut av bussvinduet og få med seg en håndfull med eukalyptusblader er ikke så vanlig hjemme.

Etter en ganske så humpete kjøretur var vi framme ved Cerro Negro, vulkanen vi skulle bestige. Den er 728 m og fortsatt aktiv. Siden den dukket opp på midten av 1800-tallet har den hatt utbrudd ca. hvert 9 år. Sist utbrudd var i 99, så den ligger litt på overtid kan man si. Selve turen opp tok ikke lange tiden, kanskje 30-40 min. Etter å ha gått opp den ene siden gikk vi på en ganske smal sti, dette var egentlig kanten på krateret. Mens vi gikk rundt krateret for å nå den motsatte siden av vulkanen luktet det veldig svovel. noe som var ganske så kult egentlig. Vi fant til og med et hull hvor det kom røyk opp og var ganske så varmt (type: tar du på bakken der så brenner du deg).

Så kom en viktig del av turen, nemlig det å komme seg ned. Det har seg slik at vulcano-boarding er en vanlig turistattraksjon, her kan man enten står eller sitte på et brett og ake rett ned i en ekstremt bratt bakke. Et annet alternativ er å løpe ned, som jeg i tenkte var tryggere før jeg fikk se bakken. For de som kjenner meg så er kanskje tanken på at jeg skal ned en så bratt bakke at man så vidt ikke ser enden uten å bøye seg framover litt utenkelig. Jeg mener; jeg er verre enn en 90 år gammel dame som tidligere har brukket lårhalsen når jeg går på isen. Og bare så det er sagt; bakken er ikke bare bratt, men det ligger et tykt lag med vulkansk aske hele veien, noe som gjør det litt lett å skli. De første som løp føk nedover som om det var det letteste i hele verden og var nede på ca 4 minutter. Jeg må ærlig si at jeg ikke vet hvor lang tid jeg brukte, men jeg løp ikke, for å si det sånn. MEN; jeg kom meg ned, og var til og med ikke sistemann (bare nesten).

Det var en kjempe flott opplevelse! Det å se naturen og det å faktisk ha gått få en aktiv vulkan er ikke noe man får gjort alle steder. Men om noen tenker seg opp på en vulkanen der man får valget mellom å løpe eller å sitte på et brett nedover: velg brettet. Det går kanskje fortere, men det er alltids betryggende å ikke være så høyt over bakken + at jeg tror det egentlig er ganske mye gøyere =p