Profile
Blog
Photos
Videos
Rismarkene i Peru kan bare gå og legge seg! For rismarkene på veien fra Pokhara har jeg bare ett ord; Wow!
Det var grønne, flotte rismarker overalt! Jeg forsøkte å ta noen bilder, men ingen ble beskrivende nok. Det var alltid noe som gjorde at bildene ble sensurerte, som ekstremt humpete veier eller trær. Eller lastebiler. Eller en busk. Eller et skilt. Eller en ny lastebil. Eller et et nytt hull i veien som sørget for at både kamera og tennene mine ble sittende fast i taket.
Så en får bare ta meg på ordet når jeg sier at det var dritfint :) Evt Google det.
Vi forlot Pokhara kl 05.00 om morgenen for å forsøke å nå Royal Bardia Nasjonalpark før det ble mørkt. Det skjedde ikke. De omtrent 12 timene det skulle ta å kjøre tok tilsammen 19 timer, og godt over midnatt rullet vi inn til målet vårt. Endelig fremme! Eller, iallefall trodde vi det..
Vi ble møtt av to lokale guider som skulle ta oss med til lodgen vår, men noen hundre meter lenger fremme klødde de seg voldsomt i hodet over en svær elv som de tydeligvis ikke hadde sett før. What?!
Det viste seg at regnet hadde dannet en kjempe elv som vi slettens ikke kunne ta oss over pga strømmen og fare for kvikksand. Så alternativet ble å finne frem teltene eller kjøre tilbake til "sentrum" for å se etter ledig hotellrom.
Vel, det ble ihvertfall ingen camping med "elva", for mens guidene prøvde å finne ut en måte å angripe elva på løp jeg i skauen for å tisse. Jeg kom meg ikke lenger enn bak truck'en vår før jeg møtte på en slange og løp tilbake med et hvin! Så det måtte bli hotell, uten tvil!
Vi hoppet ombord og kjørte tilbake til "sentrum" hvor vi fikk vite at begge hotellene var fulle. Great... Så da var det tilbake til slangehiet for å sette opp teltene.
Heldigvis fikk vi slå opp leir rett ved inngangen til parken så vi slapp å dra tilbake til slangen, men det fantes ikke en tørr flekk i nærheten. Så 7 stk telt ble slått opp i myra og 9 beboere holdt på å drukne ila natten. Dvs alle utenom 3. Oss. Jeg, Birte og Linn.
Vi hadde tatt det hele med knusende ro og lagt sekkene igjen i truck'en, så Karma belønnet oss med tørt telt. For resten ble deres uttrykk for sterk misnøye straffet med klissvåte sekker, klær og soveposer.
Så moralen er altså å ta alt med godt humør, uansett hva som måtte komme. Eller som Birte ville sagt: Det er mer gøy når det er jævlig.
- comments
marianne reitan Dette må være en tur for spesielt interesserte.....Den leken med piss på slangen hadde ikke vært noe for Reitan...vått telt, ikke noe for hverken Wergeland eller Reitan....haha. Det regner i Stavanger i dag, så jeg vet ikke hvor jeg skal slå opp teltet. Tror jeg sover i sengen min heller...God tur videre, etter mange opplevelser og med en god massasje som avslutning:)
Kristine hahaha, "Det er mer gøy når det er jævlig" :)