Halo godt folk!

Her er en liten oppdatering etter en fantastisk uke i Praya. Siden 10.10 har vi bodd hos Mr. Sahar og familie i en landsby ca midt paa Lombok. Det har vaert en utrolig opplevelse, veldig annerledes enn de stedene vi har vart tidligere paa reisen.

Mr. Sahar er broren til Ojik (Ozzy). Han jobber som engelsk laerer paa to skoler i Praya, i tillegg driver han engelsk kurs for ungdom i og rundt landsbyen. Han tilbyr gratis undervisning til ca 30 elever 3 kvelder i uka. Det hele foregaar i stua hans. Han har bor sammen med sin kone (Tini), 5 aar gamle sonn (Risky) og 10 aar gamle datter (Chichi). Huset hans er i tradisjonel Lombok stil, med ingen mobler (alt foregaar pa tepper paa gulvet), toalettet er et hull i gulvet og "dusjen" er en liten plast ose som man tommer over seg. Med andre ord veldig annerledes enn norsk stil, men vi ble fort vant til det.

Den siste uken har vaert utrolig spennende og slitsom. Mr. Sahar har lagt opp program for oss fra morgen til kveld. En grunn til at vi er litt slitene naa er at uansett hvor vi gikk fikk vi mye oppmerksomhet. For de aller fleste var det forste mote med "den hvite mann". f. eks. naar vi fikk omvisning rundt landsbyen fulgte ca 20 unger etter oss hele runden. Naar vi gikk paa gata horte vi hele tiden "hello mister" (de bruker mister til mann og dame), "where are you going" eller "what is your name", da det stort sett var de frasene de kjente til. En av dagene var vi paa en lokal strand for aa ta en dukkert. I det vi kom paa stranda kom det lopende ca 30 ungdommer (ingen overdrivelse) som onsket aa ta bilde sammen med oss. En ganske spesiell opplevelse. Selv om det var litt slitsomt til tider var det mest goy.

Vi har faatt bli med familien Sahar paa ulike utflukter. En av utfluketene var til ost Lombok for aa delta paa en familie sammenkomst i forbindelse med begravelse. Der fikk vi mote hele slekta og fikk spise veldig god, lokal mat. Vi kjorte en bil med plass til max ti, men vi klarte aa trykke inn 21 mennesker! Det var litt av et syn! En annen dag tok Ojek og Hari oss med paa sightseeing. Vi var innom Kuta beach, Ant beach, en tradisjonell landsby ved navn "Sade" og veve- og keramikk landsby. Vi kjort motorsykkel og overraskende nok var det bare en nesten ulykke. Torsdag dro hele familien til "Benang Stokel" som er to flotte fosser i jungelen. Der spiste vi lunsj og badet. Fredag var det nok en familie utflukt. Vi besokte "Narmada Park" og et hinduistisk tempel som visstnok skulle ha en kjempe aal men den saa vi ikke. Vi spiste lunsj paa en restaurant hvor man fisker fisken sin selv. Resturanten hadde ogsaa et badebasseng og det var forste gang familien badet i basseng. Kan tro det var stas! Etter lunsj gikk vi paa tur i en risaaker. Plutselig bestemte Mr. Sahar seg for at vi skulle paa gresshoppe jakt. Vi fanget 5stk og spiste dem til middag den kvelden. Det var faktisk ikke saa aller verst.

Vi har faat et unikt innblikk i Lomboks tradisjoner og kulturer. Vi har vaert i to bryllups fester og to bryllups sermonier. Paa den ene bryllupsfesten var det tradisjonell dans og musikk. Det var en dame som stod paa en type scene med publikum rundt. Hun hadde en vifte og hvis man fikk den kastet i fanget matte en opp aa danse for en sang. Tore fikk selvfolgelig vifta og matte opp paa danse gulvet til mye latter fra publikum. (Jeg synes han klarte seg veldig bra, hihi). Selve vielsen bestaar av at brudeparret gaar fra mannens til kvinnens hus. De blir fulgt av et "17.mai tog" med baade musikk og dans. Jeg fikk hedersplassen rett foran bruden mens Tore var utnevt som fotograf. Naar vi kom frem til brudens hus etter ca en halvtimes gange satt brudeparret seg ned paa en slags trone og folk kunne komme aa gratulere. Ogsaa plutselig tok festen slutt (Bryllupsfesten tok sted dagen for). Indonesere er veldig uforutsigbare.

Vi har ogsaa vaert med Mr.Sahar og Mr.Heru (venn av Mr. Sahar) rundt paa forskjellige skoler. Der har vi fortalt om oss selv og Norge til forskjellige klasser. I tillegg har vi deltatt paa Mr.Sahars engelsk kurs. Det var veldig interesant og morro aa se hvordan skolesystemet i Lombok fungerte.

Vi har blitt veldig godt mottatt overalt vi har vaert. Vi har stott og stadig blitt invitert hjem til forskjellige familer for lunsj, middag, frukt eller lignende. Vi har spist tradisjonell Lombok mat hele uka, noe som har vaert en fryd. Tini og Sahar er utrolig flinke kokker selvom alt de har til raadighet er to primuser. Vi har ogsaa smakt frukter og gronnsaker vi ikke visste eksisterte. Mens vi har blitt avhengig av moderne teknologi har indoineserne videreutviklet de primitive kunnskaper. De bruker naturen for alt den er verdt. Utrolig stilig!

Denne uken har gaatt over all forventnig. Vi har tilpasset oss til en annen standard enn det vi er vant med. Hjemme blir vi for eksempel ikke vekt av rotter som "spiller fotball" paa taket eller "boxer" paa kjokkenet. Selvom rottene var ubehagelige (spesiellt for Marte, hehe) har det vaert en opplevelse vi aldri kommer til aa glemme (Selv Marte fikk sove tilslutt). Familien Sahar bestaar av utolig flott mennesker som gir mye av seg selv. De har introdusert oss til mange interesante mennesker og vist oss en annen side av Indonesia.

Idag formiddag sa vi hadet til familien sahar og dro videre til Mataram som er hovedstaden i Lombok. Vi skal tilringe natten her for aa saa dra paa 3 dagers baattur retning ost til Flores.

Bilder kommer senere hvis vi finner en maskin med nyere opperativ system enn Windows 98 =)

Gode klemmer til dere alle fra Marte & Tore.

Mamma/Eli: Dere faar sorge for at hodelyktene deres er vanntette da. Og det blir vel kanskje en tur paa en hvit sandstrand rundt juletider???

Bestemor: Bra du har faat kortet selv om det kom en mnd etter vi sendte det. Marte har glemte hva kyllingen betydde, men vi er sikre paa att det var noe fornuftig.