På tide med et nytt blogginnlegg, sier du? Vel, jeg er ingen blogger. Tydeligvis! Unnskyldningen min for manglende blogging er ihvertfall at vi har vært på tur. Det skal jeg fortelle om, og bildene har dere kanskje allerede sett. I tillegg hadde jeg en oppgaveinnlevering i går, i oversetting-faget jeg tar på Universitetet i Bergen, via nettet. Derfor har det altså vært litt lite oppdatering. Jeg lover å prøve å bli flinkere! Det er bare det at man skal nyte livet, altså dagene og alt som skjer, uansett hvor stort eller lite det er.

Jeg liker meg veldig godt her i Buenos Aires. Vi bor i Palermo Hollywood, 2 kvartaler fra Subte D, estación Carranza. Her har vi alt vi trenger rett i nærheten. Svært kort vei til Subte'en (metroen), toget går også fra samme stasjon (vel, jeg vet at toget i BA ikke har fått verdens beste omtale i det siste, men vi må jo krysse fingrene for at det ikke skjer flere ulykker nå), masse taxier er det i Avenida Santa Fe, som er 2 kvartaler ned, og i samme avenida finnes diverse butikker. Ellers er det kort vei, type 5-15 kvartaler (alt etter som) til de delene av Palermo hvor det er MASSE butikker, restauranter, barer og cafeer. På dagtid tar vi stort sett metro eller går, og om kvelden er det taxi. Det koster oss mellom 20 og 40 kr å ta taxi hjem, avhengig av hvor vi reiser fra.

Jeg gleder meg veldig til å bli bedre kjent i nabolaget, slik at jeg vet hvor den beste cafeen er og hvor man skal gå for å kjøpe den beste juicen. Alle sånne ting, de er ikke helt på plass enda. Men man skal jo gå og gå og gå for å bli kjent, og det er jo sånn som kommer etterhvert. Kort sagt, vi er veldig fornøyd med nabolaget. Her er det masse hyggelige folk, kort vei til alt, og det er trygt.

Skolen begynner på mandag, og det skal jo bli veldig spennende. Jeg har tenkt å melde meg opp i fire fag, og så bestemme meg i løpet av de første par-tre ukene hvilke 2 eller 3 av de jeg vil fortsette på. Jeg krysser fingrene for mange kjekke klassekamerater, men med tanke på hvor mange hyggelige mennesker vi har truffet på til nå i landet, skulle ikke det by på så store problemer.

Så, historier om turen! Vi kom oss endelig bort fra BA, eller BsAs, som de skriver her. Sommeren har vært varm og klam, og siden nærmeste fine strand er 3 timer herfra, er det litt planlegging involvert.

Vi forstod fort, eller etter ca 2 timers googling, at det var få overnattingssteder som hadde ledig rom, og de få som var ledige, var ganske dyre. Det endte derfor opp med at vi bestemte oss for å reise i innlandet, og ikke langs kysten. Det viktigste var å oppleve noe nytt, samtidig som vi hadde tilgang på et badebasseng. Vi la avgårde mandag kveld, med nattbuss til Mercedes, Corrientes, hvor vi måtte vente et par timer på å få haik til landsbyen vi skulle overnatte i. Selv om BA var klam og het, traff vi på pisseregn i Mercedes, og den til vanlig dårlige veien inn til Colonia Carlos Pellegrini var om mulig enda verre. Den gamle mannen som kjørte oss inn i bilen sin med 4-hjuls trekk, var hyggelig og blid mot oss, men ikke mot de 30-40 bilene (og en buss!) vi kjørte forbi, som sto bom fast i sørpeveien. Det føltes som vi kjørte på en isbane, med 60 graders skliing først til høyre og så til venstre. Heldigvis kom vi fram i god behold, dog noe slitne i armene etter å ha klamret oss fast i bilen.

Vi hadde booket en hytte på Ecoposada del Esteros, en deilig liten savanne i blant de støvete landeveien. Ekteparet som drev stedet hadde nettopp startet opp, og selv om det manglet fellesrom og spisested, de ble begge bygge på mens vi var der, var paret enormt hyggelige og hjalp til med hva det måtte være. De hadde to sønner, og han minste, på 3 år, ble fullstendig forelsket i meg, og jeg ble brukt både som klatrestativ, klemmedukke og sussejente.

I løpet av de 4 dagene vi var der, deltok vi på fem forskjellige ekskursjoner. Det var kveldstur og dagstur i jungelen, ridetur, båttur og gårdsbesøk. Vi fikk se enormt mye flott natur, med bra guiding og skikkelig bra vær. Rideturen var et høydepunkt for undertegnede, selv om både Stina og jeg endte opp med solbrente skuldre, var det en enormt flott opplevelse. Blant dyrene vi så på turene våre, var carpincho (verdens største gnager, på størrelse med en gris), kayman, våtmarkshjort, pampashjort, brølaper, ugler, utallige digre edderkopper og masse flotte fugler.

Etter 3 herlige, avslappende netter i Pellegrini, sammen med mennesker som bare ville være gode, og et stopp langs veien i Posadas, tok vi truck og buss opp til Puerto Iguazú, som er byen nærmeste fossefallene på argentinsk side. Vi hadde en kveld på byen, men avslappede som vi var, ble det en kort kveld. Neste dag sto vi opp tidlig, tidlig for å få med oss mest mulig av nasjonalparken Iguazú og fossefallene. Det er virkelig et fantastisk syn dere! Espen ble plassert på Sheraton hotell, hvor det var tv - fotballgutt som han er - og Stina og jeg brukte tiden på å utforske stiene og utsikten. Blant annet var vi på båttur, hvor vi (helt sant!!) ble kjørt inn i to forskjellige fosser, fy søren det var et forfriskende adrenalikick! Alle tre gikk sammen ut for å se på «hovedfossen», La garganta del diablo, eller Djevelens svelg (?) på norsk. Siden vi hadde veldig dårlig tid, vi skulle jo rekke tidenes luksusbuss tilbake på BA, hadde vi latterlig liten tid på å nyte utsikten. Men, vi var der og vi nøt det, og det anbefales!

Bussen hjem tok 17 timer, og vi hadde spandert 200 kr ekstra for å få den beste bussen, tenk bisniss-klasse på fly. Vi snakkes 180 graders senkning av setet, 3 måltider med alkohol, og eget tv med et tyvetalls filmer tilgjengelig. Jeg tilbrakte ca 1 time fremme i bussen sammen med bussjåføren og hans to kompanjonger, og pratet om forskjeller på Norge og Argentina, mens vi drakk Mate - Argentinas nasjonaldrikk. Det er en type te, som man sender rundt på deling. Den smaker ganske bittert, men man blir fort vant med den. Alle argentinere kan bli sett med en diger termos på armen og mate i koppen. Det er veldig sosialt, og det sier noe om folkesjela til argentinere føler jeg. De deler og prater og bryr seg om hverandre. Nå har vi jo ikke vært her så lenge da, men inntrykket av folket er veldig positivt.

Vel tilbake i BA har vi fått besøk av en kamerat av Espen, Roar, som er på tur i verden, og vi har vært litt på byen, både på dagtid og kveldstid. Sånn veldig kulturelle har vi ikke vært enda, men det tenker jeg at kommer. Vi føler nok at vi har veldig god tid fremdeles.

Fra nå av skal jeg (vi?) prøve å heller skrive litt kortere, men oftere, sånn at de som faktisk leser denne bloggen, får litt mer kontinuerlig oppdatering. Ellers har vi jo som nevnt både facebook og skype, men det fleste bildene kommer nok til å bli lagt ut her.

Klem fra Maren Anneth (og Espen)