Profile
Blog
Photos
Videos
Hei hei alle sammen der hjemme i kalde Norge!!
Vi vet det er lenge siden vi har hatt en oppdatering paa bloggen vaar naa, saa som en bonus faar dere naa et dobbelt saa langt innlegg fra oss denne gangen. Vi skal prove aa ikke gjore det alt for kjedelig. Bildene maa desverre vente denne gangen, men vi skal faa de ut saa snart som mulig.
Etter en fem timers kjoretur fra Noosa ankom vi Byron Bay som vi hadde hort saa mye bra om. Vi kom for sent til aa betale oss inn paa en caravan park og valgte derfor (igjen) aa sove gratis. Vi har hort mange historier om folk som blir vekket midt paa natten og maa forlate omraadet, men dette merket vi ingenting av. Enten ble vi ikke oppdaget ellers saa sover vi saa godt om natten at ingen klarer aa vekke oss. Det kan like godt vaere begge deler:) Morgenen etter fant vi oss endelig en koselig caravan park hvor vi booket oss inn for to dager. Her startet vi dagen (som de to gamle damene vi er) med litt kortspill og en kopp kaffe, for vi trasket inn til den lille koselige byen. Senere paa kvelden traff vi et par fra Norge som bodde i bilen ved siden av oss og vi ble sittende noen timer aa prate med de utenfor bilene for vi dro til Chicky Monkeys, en bar som blandt annet er kjent for dansing paa bordene. Vi fire skulle absolutt ikke vaere verre paa det og hadde det veldig veldig kjekt. Kveldens gode gjerning var da det var paa tide aa dra hjem for kvelden. Vi motte en veldig sot atten aar gammel jente fra norge som stod aa pratet med noen veldig lugubre gutter. Hun saa ingen problem med aa staa aa prate med dem, men vi dro henne med oss og folgte henne til hostellet, noe hun syns var veldig morsomt men sikkert ogsaa litt rart. Vi sov iallefall bedre den natten:) Dagen etter fikk vi besok av Chris som vi motte da vi reiste i Kambodsja. Vi dro aa surfet paa stranden og om kvelden grillet han kenguru kjott til oss og de to norske, noe som var kjempe godt.
Byron Bay var like bra som vi hadde haapet, men av en eller annen merkelig grunn bestemte vi oss for aa kjore direkte ned til Melbourne, noe som kun er 1600-1700 km og tar ca 22 timer. Ingen problem!
Dette var ikke en del av planen vaar, men like bestemt satt vi oss i bilen og begynte aa kjore. Vi var ikke engang kommet oss ut paa motorveien for Stine fikk en melding av sin far som skrev at det hadde vaert jordskjelv i Japan og at en kjempe tsunami kanskje ville treffe hele kysten nedover Australia om bare noen timer. Vi som hadde planlagt aa kjore nedover kysten begynte derfor aa kjore innover landet og folte faktisk at vi var med i en film type "The day after tomorrow". Vi begynte faktisk aa bli litt halvreligiose begge to der vi satt og sa ting som "dette er ikke tilfeldig" og "noen ville at vi skulle kjore vekk fra kysten idag". Ja, vi vet at tsunamien ikke traff Australia og at vi aldri var i noen reell fare, men likevel folte vi faktisk at vi flyktet fra en ekte naturkatastofe den kvelden.
Turen til Melbourne gikk smertefritt bortsett fra at vi en gang holdt paa aa kjore paa en kenguru som stod i veien aa ventet paa oss uten aa ville flytte paa seg. Vi klarte heldigvis aa svinge unna. Turen tok som sagt kun 22 timer ettersom man mesteparten av veien kan ligge i 120 km/t. En gang laa vi bak en bil som laa i 100 og Charlotte presterer aa si "hvis han skal ligge aa lunke i 100 hele veien vil vi aldri komme noen sted", vi er altsaa blitt vant til aa kjore litt raskere enn hva vi gjor i Norge. Bursdagen til Stine kom midt opp i den lange kjoreturen vaar, men det skulle likevel ikke staa paa humoret ettersom vi sang til godlaater paa radioen og tok oss tid til mange matstopp, litt kortspill og noe godt til kaffen:) Har vi nevnt at vi er blitt akkurat som to gamle damer paa denn turen?
Da vi ankom Melbourne kjorte vi rett for aa mote Stine og Stina (som er paa utveksling i Melbourne). De hadde en utrolig koselig leilighet som de lot oss faa bo i. Paa kvelden dro vi alle fire ut for aa spise en bedre middag, med et par flasker vin. Morgenen etter dro vi for aa gaa litt i byen som vi likte veldig veldig godt og om kvelden tok Stine og Stina oss med ut hvor vi traff noen svenske gutter de er blitt gode venner med. Dette var en kjempe kjekk kveld der favoritt utryket vaart paa svensk "hur mange som helst" ble flittig brukt. Dagen etter fikk lommebokene vaare gjennomgaa til de grader da vi dro for aa shoppe. Vi shoppet i ca. aatte timer og kom tilbake med en haug med poser begge to. Vi blir faktisk enda litt svimmel naar vi tenke paa hele opplevelsen. Senere paa kvelden ble vi invitert paa grilling i hagen av de samme folkene vi motte dagen for. Melbourne var rett og slett en veldig bra by og verdt aa ta en liten svipptur innom, slik som vi gjorde;)
Fra Melbourne reiste vi videre opp kysten til Sydney. Paa veien traff vi igjen Mikkel og Kristian, som forresten syns vi var helt gal for at vi kjorte hele veien ned til Melbourne i ett strekk. Sammen med de reiste vi opp til et lite sted ved kysten som heter Eden. Som de sumlekoppene vi er var vi igjen for sen til aa betale for en caravan park og snek oss til aa sove utenfor. Denne gangen var vi til og med enda frekkere ettersom vi snek oss til hver vaar dush og flere toalettbesok hver. Morgenen etter da vi jentene hadde dratt for aa kjope frokost fikk faktisk guttene litt kjeft for aa ha brukt fasilitetene. Det endte likevel godt ettersom de klarte aa overbevise dem om at det ikke var oss og at vi faktisk akkurat bare hadde ankommet Eden. Vi var uansett glad for aa slippe hele denne ubehagelige opplevelsen. Fra Eden gikk turen videre til Wollongong litt sor for Sydney. Denne dagen var det St. Patric's day i Australia, noe som kan sammenlignes med 16. mai i Norge, saa vi fire bestemte oss for aa dra ut aa gjore Wollongong farlig. Vi danset hele kvelden til hits fra 80-tallet og hadde en kjempe feiring av St. Patric's day.
Vi ankom sydney litt ut paa dagen med en plan om aa finne oss en caravanpark paa bondi beach. Etter mye om og men (kjoring motsatt vei i enveiskjort gate o.l) viste det seg at vi maatte ut av Sydney for aa finne en. Etter litt sushi satte vi oss i bilen paa jakt etter denne caravanparken. For vi egentlig visste ordet av det var vi midt inne i hjertet av sydney. Med tanke paa at vi allerede hadde kjort baade i Brisbane og i Melbourne skulle man tro at det ikke var noe problem, men Sydney var hakket verre aa kjore i. Det vi visste var at vi skulle over harbour bridge og paa kartet var det lett og finne baade broen og en gate som gikk rett til broen. I rush trafikken var det litt vanskligere. Etter litt tilfeldig kjoring fant kartleser Stine ut av vi var i rett gate, problemet var at vi ikke ante om vi kjorte rett vei i gaten. Etter enda litt kjoring fant vi ut at vi kjorte feil vei i gaten, og for aa komme oss paa riktig side maatte vi ta en saakaldt "spansk en". Vi svingte rundt og etter litt tuting, fing vising og latter var vi paa rett kjol igjen :) Vi kom oss over harbour bridge uten storre problemer og uten at vi ante hvor vi skulle videre. Vi saa et skilt til manly beach og haapet igjen at de kanskje kunne ha en caravan park der. Heller ikke her hadde vi hellet med oss, men vi traff en mann som forklarte oss hvor den nermesre caravanparken var. Vi er jo ikke veldig kjent i utkanten av Sydney saa det ble litt kjoring paa maa faa, men akkurat da vi hadde lyst til aa gi opp for aa campe paa en bensinstasjon saa vi skiltet til en caravanpark. Det ble en rolig kveld med god mat, klesvask og kortspilling.
Morgenen etter var planen igjen aa komme seg inn til Sydney. Denne gangen skulle vi parkere bilen et sted og sove to netter paa wake up sydney (samme hostel som sist). Etter litt kjoring i samme stil som sist fant vi hostellet og en parkeringsplass. Det sto ingenting om betaling etter kl 22 saa vi gikk inn for aa hore om vi kunne staa der gratis om natten. Ingen kunne gi oss et klart svar saa vi bestemte oss for aa ta sjansen. Da vi kom ut igjen var det akkurat som om himmelen aapnet seg og det bottet bokstavelig talt ned. Vi kunne ikke gaa en meter uten aa bli kliss vaate, saa vi satt noen timer i bilen og spilte kort. Da vaeret ikke ville bli noe bedre maatte vi bare pakke sakene og lope inn paa hostellet. Her motte vi igjen de danske guttene og siden det var lordag gikk vi ned paa "side bar" for aa ta en drink. Vi bestemte oss etter det for aa ta turen ut i kings cross og hadde hort at world bar og ivey var bra steder. Noen svenske gutter vi hadde mott under besoket hos Stine og Stina skulle paa ivey saa vi gikk der for aa skjekke det ut. Det var et helt enormt sted og ikke akkurat back packer stil. For vi hadde faatt sjansen til aa se oss rundt kommer to gutter bort aa spor om vi ville bli med i baren oppe. Vi tenkte "hvorfor ikke?" og ble med. Da vi kom til heisen ville ikke heisvakten slippe oss inn for guttene sa vi var med de. Da vi kom opp var det en utrolig flott bar hvor alle gikk med kjoler og dress og disse guttene vi var med hilste paa ca alle. Det finnes ingen tvil om at dette er et triks de bruker for aa faa jenter, men vi lot oss likevel ikke imponere saa vi sa vi maatte paa talettet og gikk paa McDonals (hvor vi folte oss mer hjemme) i stedet.
Morgenen etter maatte vi ut aa betale for bilen kl 07.00. Med god hjelp av Stine kom vi oss ut i tide og sov noen timer videre i bilen. Tilbake paa hostellet traff vi en helt haerlig, trillende rund engelsk dame paa rundt 30 og vi ble bare sittende aa hore paa henne i flere timer. Hun fortalte de beste historier om India og resten av reisen hun hadde vaert paa. Planen for dagen var kino, men saa langt kom vi aldri for de viste film paa storskjerm paa hostellet. Charlotte ville ha en ben and jarry's is til filmen og sa til Stine at hun bare skulle rett ut aa kjope. En time senere kommere hun tilbake uten is og til en Stine som ikke var langt fra aa sende letemannskap ut for aa finne henne. Om kvelden tok vi farvel med de danske guttene paa ordentlig, og det var jo selvsagt litt trist.
Morgenen etter satt vi oss nok en gang i bilen og satte kursen mot Surfers Paradise hvor Chris bor. Vi snakket med han paa tlf og ble enige om en tid vi regnet med aa vaere der og han sendte oss adressen sin paa sms. Saa lang saa fint. Vi kjorte og kjorte og lenge etter det var blitt morkt kom vi til surfers. Vi fant brannstasjonen hvor Chris jobber med en gang, men da vi skulle ringe han hadde ingen av oss mer strom paa tlf. Vi kjorte derfor noen runder i byen for vi spurte en gammel mann (som paa en god dag kunne blitt tatt for aa vaere gudfaren) om veien. Han pekte ut en retning til oss som forte oss til en McDonals. Vi spurte igjen etter retningen, men heller ikke der var de sikker. Vi kjorte likevel i den retningen vi trodde det var og fant det til slutt. Stolte som bare det for at vi hadde funnet stedet gikk vi for aa banke paa. Stine kikket inn viduet paa veien og sier "der sitter han soren meg og piller seg i nesen". Vi banker paa og ut kommer en fyr som vi ikke har sett for og da vi spor etter Chris viser det seg at han bor ved siden av og var helt uskyldig i nesepilling situasjonen. Kl var ca 24 og Chris var begynt aa bli ganske bekymret siden vi skulle vaert der ca 6 timer tidligere.
Morgenen etter var det tid for besok paa brannstasjonen hos Chris. Vi spiste lunch med alle brannmennene paa surfers og de var veldig trivelige. Vi fikk en omvisning rundt paa brannsatsjonen for vi tok farvel med Chris og satte kursen mot Raibow Beach. Nok en dag med kjoring! Men vi elsker aa sitte i chubbyen vaar aa kjore, saa ingen problem der. Strekningen fra motorveien skulle ikke ta mer enn ca en halv time. Det begynte aa bli ganske morkt og vi begynte aa bli ganske tom for bensin. Vel, etter tre kvarter paa gudsforladte grusveier i bekmorket var vi enda ikke kommet oss fram. Vi ble overlykkelige da vi saa et skilt som sto "school bus" paa for det var et tegn paa sivilisasjon. Stine tok fram tlf for aa ringe noen aa fortelle hvor vi var men vi hadde selvfolgelig ikke dekning. Etter enda litt rallykjoring med chubbyen kryper det en brunslange over veien og like etter paa kjorer vi over triana creek... for tredje gang. Assosiasjonene til div skrekkfilmer kom krypende og vi ville bare komme oss til et sted hvor det var mange folk. Vi ble veldig glad da det dukket opp et skilt som pekte mot nermeste by, vi satte kursen mot den selv om bensinlyset lyste mot oss. Vi kom oss inn til byen, fylte opp tanken og parkert bilen utenfor en McDonals (som forresten er blitt et av vaare favoritt steder aa campe). Stine var saa utslitt av hele kvelden at hun sovnet da Charlotte var inne for aa kjope kaffe. Sofaen i bilen er ikke veldig stor saa naturlig nok stakk beina til Stine ut av bilen. Naa er det likvel ikke helt naturlig aa se en et par bein stikkende ut av en campervan paa McDonnals i 21 tiden paa kvelden. En dame som var ute aa roykte gikk ned for aa sjekke hva som var paa ferde. Stine kvepper til av at noen staar og ser paa henne og sier hei. Den roykende damen blir nok litt lettet, men sier hei og tusler videre. Etter en god natt sovn paa McDonals kjorte vi endelig ut paa rainbow beach og fikk oss noen fine timer paa stranden for vi satte kursen mot airlie beach.
Vi hadde hele tiden planlagt aa dra paa en baattur til With sunday's oyene, men hadde faatt beskjed paa reisen at turen var avlyst paa grunn av syklonen som var noen uker tilbake. Men da vi ankom Airlie Beach sa eieren av caravanparken til oss at baatene gikk til With sunday's som aldri for. Han sa at hvis vi dro inn til byen og fikk et godt tilbud fra et reisebyraa skulle han matche dette, pluss gi oss fire dager gratis oppbevaring av bilen. Vi hadde kun en time paa aa ordne dette ettersom vi selvolgelig ankom litt i seneste laget. Med bremsespor i innkjorselen dro vi inn til byen og splittet oss opp for aa finne den beste dealen. Stine trakk det lengste straaet og lop for aa finne Charlotte med en kjempe god deal paa en seilbaattur. Hvor god dealen var saa vi naar eieren av caravarnparken ble helt svett, men han matchet prisen og ga oss gratis overnatting. Morgenen etter bar det derfor til With sunday's med en gjeng paa ca. 20 paa en stor flott seilbaat. Turen var helt fantastisk, men stemningen ble satt litt demper paa pga daarlig vaer. Om dagene besokte vi diverse oyer, snorklet og dykket, mens om kvelden satt alle samlet med noe godt i glasset. Vi var aldri de seneste i seng paa denne turen, men vi tror vi sponset galskapen den siste kvelden ettersom all drikken vaar var vekke og en hadde falt paa sjoen mens en annen vaaknet opp og manglet en tann. Mannskapet paa baaten satt igang en konkurranse der de med det morsomste bildet paa turen vant. Vi tok paa oss dette oppdraget med stor iver og vant med god margin. Bare vent til dere faar se bildet!! Tittelen paa bildet er Charlotte foder seg selv. Turen hjem var virkelig vaerhardt og skipperen sa at det var det toffeste seilet han hadde hatt paa et aar. Trotte og litt gronn i trynet ankom vi fastlandet igjen etter to netter paa seilbaaten. Vi hadde en rolig kveld i bilen og gjorde oss klar til vaar siste etappe i bilen opp til Cairns. Totalt antall km vi har kjort paa denne turen er 7000 km, som tilsvarer Bergen-Oslo 14 ganger.
Det var alt for denne gang folkens!! Haaper ikke innlegget ble alt for langt.
Husk at vi har lagt vaar sjel i det;)
klem fra Stine og Charlotte
- comments
Sandra Jeg storkoser meg når jeg leser innlegget deres. Nå gleder jeg meg masse til å få dere hjem igjen:)