Ettersom denne bloggen ble opprettet idag (lørdag) så tenkte jeg egentlig at jeg skulle starte å blogge fra i dag, men så har jeg så utrolig lyst til å fortelle om en sabla klønete hyttetur jeg akkurat har vært på.

Jeg og Susanne dro da fra Kolbotn onsdags kveld. Vi skulle på hytten til Eirik og raie litt der =) Etter at vi har kjørt oss vill, og gått oss vill kommer vi da omsider opp til hytten. Der var gutta i full sving med å pusle puslespill(500 biter). Vi tenkte som så at dette kunne bli en fet kveld. Men, det tok seg opp da de endelig ble ferdig med bildet av den fine båten med store seil.

Utover kvelden bestemte vi oss for å besøke et gammelt fort, i godeste grunn at vi skulle skremme oss selv. Vel, det var ikke så skummelt som visse mennesker skulle ha det til, så vi vendte etterhvert nesen hjemover.

Nok om den kvelden. Vi våknet dagen etter med 880 tømmermenn i hodet, og en stOr smule redusert i reaksjonen. Vi jentene(Hege, Susanne og meg) hadde blitt enige om å dra i to tiden, og det gjorde vi også. Da vi kommer ned fra hyttefeltet og ut på veien ser vi at det står utrolig mange biler i veikanten, og jeg tenkte jo selvfølgelig "@#$!!¤€ nek! tror dere at dere eier veien eller!?" helt til jeg omsider forstod at de stod der av en grunn. det var nemlig FLOM etter det kraftige regnværet som kom tidlig om morgenen. Det var så stor flom at hele veien var oversvømt, og da snakket vi opp mot en meter med vannstand.

Etterhvert forstod vi jo at dette kom til og ta lang tid (vannet sank typ 5cm pr 3. time). Vi var utrolig sultne, og sett at matbutikken var på andre siden av den lille vannpytten som blokkerte veien vår bestemte vi oss for å bestike et stort fjell som var på siden av "vannpytten" (les: FLOM). Da vi omsider etter lang tid i skog og mark og andre menneskers hager fant butikken, kjøpte vi oss god mat, og satt oss ned utenfor matbutikken for å spise. Der var det helt fantastisk mye veps, så det ble til at jeg og Susanne løp rundt med rundstykket i hånden og fektet med armene. Det hele resulterte i at jeg fikk vepsestikk i fingeren og hele fingeren min svulmet opp til det maksimale.

Det neste som skjer er at jeg får myggestikk i hodet, tror jeg. Hege skal se på det, og skjønner fort at det ikke er et myggestikk vi har med å gjøre, men nærmere bestemt en FLÅTT. Jeg, tøff som er jeg, begynner å gråte, fordi flått er utrolig ekkelt. Men til slutt fikk Hege fjernet den.

Det var da jeg begynte å tenke at "denne dagen kan ikke bli verre nå".

Vi tok hovedveien tilbake, ettersom tanken på mer flått gav oss gåsehud. Når vi da kom til vannpytten skulle vi gå over jordet(hagen) som var på andre siden av pytten. Jeg skulle da gå først, og steller meg på et kumlokk, for så å hoppe over til gresset. Det som da skjer er at gresset viser seg å være ikke annet enn MYR, så jeg går bokstaveligtalt på hue og ræva ut i det brune vannet og ble mildt sagt blaut som ei katte! Da sa jeg vil meg selv "f*** it", også svømte jeg (eller, gikk med vann til lårene) likesågreit over flommen med Hege og Susanne på slep.

Det som skjedde videre var kort og godt at Christian og Seb dro hjem, ettersom Seb har en fantastisk bil som tåler alt (NESTEN). Hege tok bussen hjem. Vi som var igjen trosset vind og vann og gikk over vannpytten igjen for å handle middag. Det ble taco på menyen, og vi fikk til og med haiket med en lastebil over pytten tilbake. (jeg kan trygt si at man føler seg som kongen av verden når man sitter på et lastebilplan!).

Etter vi hadde laget middag og dusjet, spilte vi "Tampen Brenner" helt til klokken ble elleve, og vannstanden hadde sunket, og vi kunne kjøre over og hjem.

Heihopp, litt av en tur. Kan melde om at min finger fortsatt er litt hoven, men den begynner ihvertfall å ligne på en finger igjen :)

FLOM, sa folk, ut.