Profile
Blog
Photos
Videos
Da har vi kommet til Huacachina. En liten oase midt i ørken, bokstaveilg talt! Her e det sandbording(det stemmer) som gjeld. Landsbyen har ca 200 innbyggera(som alle e backpackera) og nån som driv hostell/bar/sandboardutleie. Har vært her i to daga no og ska reis om to. Kom hit den 23 oktober etter ei laaang natt på bussen. E ingen ting som har forandra seg på veien her. Alle kjør som om dæm har han tykje i hælan. Men vi kom heldivis frem i samme skinn.
VI har vært tre daga i Arequipa. Og der har vi vært så heldig å få vær hos famillien til Fanny og Emanuel. Dæm har vært så snill og tatt seg så godt av oss.
Da vi komm frem seint på kvelden med bussen over en time forsinket, satt Oscar (papa i casa) å ventet på oss med det største smilet vi har sett på ei stund. Da vi var innjosjert og hadde fått kvelds, kom Elvio og kona Iscela. Da gikk det på engelsk igjen. Frem til da hadde det gått på spansk, med andre ord: ikke mye fornuftig ble sagt frem til da(fra vår side)
Etter de gammle hadde tatt kveld, ble vi invitert opp til Elvio som bodde i 3-etasje for Pisco:) Nasjonaldrikken i Peru. Sånt går ikke ann å si nei til. Vi ble sittende en god stund, og engelsken ble bedre og bedre jo lengere vi kom ned i flaska.
Neste morgen satte vi avgårde til byen for sightsing med Elvio og Iscela. Etter en rolig morgen i byen, hoppet vi på en sightsing-buss når de som må jobbe måtte dra. Tror vi fikk med oss det som var viktig å se i Arequipa.(se bilder)
Neste morgen ble vi hentet av bussen som skulle ta oss opp til Colca canyon. Det er verden dypeste dalføre på over 4000 meter dypt!!! Og hjem for mange Condorer. (se på wikipedia) som vi skulle se på. Bussturen tok 4 timer med maaange stopper på veien, for bildetaging, coca-te stopp og do besøk osv. Ting tar litt lengere tid i Sør-America enn andre plasser...
Neste morgen var det opp grytidlig for å se på condorene. Etter en del venting der de skulle komme, dukket de opp til gangs og ga valuta for pengene! Hele 6 stk dukket opp for å gi oss ett show som vi ikke glemmer på en stund. En satte seg ned rett der vi stod for å pusse fjærene. Da vi hadde fått tatt alle bildene vi trengte hoppet vi i bussen, og dro ned til Arequipa igjen. Etter noen timer med villmanskjøring kysset vi bakken i arequipa og velsignet at vi var i livet! Senere på kvelden hoppet vi på bussen for å dra til Ica, som er byen rett ved der vi er nå Huacachina.
Nå skal vi bare slappe av i noen dager før vi skal rushe avgårde til New Zealand for å kjøre bil på feilsiden av veien..
- comments