Oppsummering Koh Phangan

Dag 1:

Avreise Ko Samui med båt(liten jolle) til Koh Phangan. Vi har nå reist ca 34 timer, med maks 1 time søvn i mellom. Så vi er utroooolig slitne. Kul båttur med en haug med amerikanere som tydeligvis hadde litt mer energi enn oss. Men nok om det, vi ankommer Koh Phangan etter ca 50 min. Og som de fleste andre(not) har Joar og jeg en meget god retningssans, vi bruker ca 5 min, og finner hostellet vårt. Perfect location. Vi blir sendt til rom 5. Yes, midt i partygata. Noe som er cool. På rommet ligger det en jente og sover. Hun reiser sammen med en venninne, og dette viser seg å være to meget utadvendte, koselige og hyggelige canadiere på 22 år. De har reist en stund, så de virker meget rutinerte, noe som passer oss bra. Kate og Em blir våre beste venner på dette oppholdet. Resten av dag 1 går til å utforske stranda, og resten av området. Og det er viktig å konsumere litt øl også. Og den er GOD. Chang heter den. Ryktene skal ha til at alkoholprosenten er et sted mellom 6 og 12 %. Men inntrykket vi får etter å ha tatt en vannpipe og et ukjent antall med øl på stranda, er at de neste dagene kommer til å bli OFF THE HOOK!

Dag 2:

Frokost med Kate og Em, dagens første øl er et faktum. Vi forklarer jentene at drikkekulturen i Norge er litt annerledes enn resten av verden. Men en ting er sikkert, canadiere kan drikke de også. Stranda blir neste stopp etter frokost, og tænen er for fullt i gang. Hvertfall i 4 timer til regnet kommer. BUMMER!! Men vi gidder ikke la oss påvirke av været, så stemningen er fortsatt på topp, og det konsumeres et ukjent antall med alkholdenheter. Timene går, og rommet vårt som består av 4 fra Canada(2 fra den franske delen(det visste ikke jeg heller)) 2 gutter fra London, 2 jenter fra England og to gladlakser fra Norge(oss), begynner å bli ganske stappa med mange andre folk også. En gjeng bolere fra Belfast, enda flere franske Canadiere og et par briter. Og er det et land som kan ha flere drikkeleker enn i Norge, så er det Canada. That's for sure. Vi drar videre til stranda, hvor det er skumparty, og ellers veldig god stemning. Kvelden ebber ut akkurat som i Norge. Man blir veldig full og jakten på nattmat er i gang.

Dag 3:

Frokost med jentene som vanlig. Fyllesyk som f…. Men hey, hvem skulle tro at giften(alkoholen) skulle også være medisinen. Etter en øl er formen MYE bedre. Etter frokost starter jakten på en singlet og badeshorts som skal brukes på fullmoon-party dagen etter. Her snakker vi neon farger. Dette er også dagen da jentene(Kate & Em) skal møte en annen gjeng fra Canada. Gjengen består av, 2 single jenter, 2 jenter med kjærster, 2 single gutter, og 2 homofile. Sounds good. Disse viser seg å være veldig hyggelige og inkluderende mennesker. Så vi ønskes velkommen inn i gjengen, og jeg og Joar snakker ikke lenger norsk i det hele tatt. (merker forresten nå at jeg tenker engelsk når jeg skriver). This day is all about the party. Og alkoholen går unna, også i dag. Nok en gang er det vors på rommet vårt, denne gangen er det stappfult, og stemningen er veldig veldig bra. Etter vorset stikker vi videre to a pool-party. For å komme dit må vi ta en taxi som kostet 100 bath each. Men det er også disse små lastebilene(took took) som kjører gratis, så mens vi forhandlet med taxisjåføren, fikk vi øye på this took took. f*** taxi-duden. Etter å ha kjørt i 500 m kjører taxi-duden forbi oss og steller seg foran oss i veien og krever penger av took took'n fordi han mener at took took'n stole our business, det hele ender i en stor diskusjon mellom vår gjeng(10 Canadiere og meg og Joar) og taxi-duden. Vi får til slutt kjørt. MEN når vi ankommer bestemmelsesstedet er sjåføren vår, som er en liten thaidame, livredd for at taxi-duden skal komme tilbake å banke henne. Men vi gir henne en del penger, så det virker som at alt er bra. Vi setter kursen videre mot bassenget, og alt er rett og slett veldig bra. Jeg og Joar møter en dansk jente, som var veldig digg. Og den første Scandinavieren her nede. Kult. Uansett, blir som vanlig god og full, og etter en stund stikker vi tilbake til stranda hvor jeg, Joar og Kate bare sitter å snakker bulls*** om alt mulig. Gøy!

Dag 4:

Fullmoon-party! Koh Phangan er nå fylt til randen av partyglade mennesker fra hele verden. Her snakker vi om en av verdens top 10-fester. Noe som virker veldig veldig unormalt for oss er at det er helt vanlig, og da mener jeg vanlig som i hver helg, og bruke drugs. SYKT. Jeg og Joar blir egentlig veldig skremt og bestemmer oss for å holde oss langt unna det. Great sucsess! Stranda er stappfull av mennesker, og vi har tidenes kved. Fullmånefesten viser seg å bli en av våre beste festopplevelser. Vi fortsetter å henge med Canadierne våre. Mats gjør et lite forsøk på å finne den danske jenta, men blant 15 000 mennesker er det ganske vanskelig. Se facebook for filmer(kommer) og bilder fra festen.

Dag 5:

Mye av dagen går til å bare slappe av. Dette er den første dagen hvor jeg og Joar virkelig opplever bakrusen. Noe som ikke er så rart med tanke på gårsdagens aktiviteter. Man merker at hele øya er i en helt annen sinnsstemning, men alikevel starter vi med noen drinker til middag, og festen er i gang igjen. Kursen går nok en gang mot stranda, hvor det tydeligvis er en del folk som føler akkurat det samme som oss. Kriblingen i magen. Lysten til å feste. Lysten til å ha det sykt fett.

Dag 6/7:

Øya er ikke til å kjenne igjen. Alle de andre backpackerene forlater øya sakte men sikkert. Jeg og Joar har forhåndsbetalt for 7 netter, dessuten er alle båtene fra øya fullbooket. Kjipern. Kate og Em forlater oss, trist. Kate setter kursen mot Bali, så vi har avtalt å møte henne der nede. Mens Em skal vi besøke i Canada! Kult!

Vår neste plan er å dra nordover til Ko Tao, som er et dykkerparadis uten like. MEN det er tydeligvis planen til alle de andre backpackerne også. Alle båtene for de to neste dagene er fulle. Så vi legger en plan sammen med de andre Canadierne. Vi stikker sørover til Krabi-provinsen. Reisen dit består av 3 timer med båt, en time med buss, to pitstops i mellom med took took, så en 3 timer lang minivan-tur før vi ender opp i tidenes villa. Bilder fra villaen og historier fra oppholdet kommer neste tirsdag.

TTYL