Profile
Blog
Photos
Videos
Vi reiste fra Lima den 15 mars mot Rio de Janeiro, Brasil. Brasil savrte umiddelbart til forventningene da vi gikk av og saag oss ut en buss mot sentrum. Rio var en av dei plassane der vi vurderte sterkt aa bruke taxi - til tross for forventa hoege prisa - fordi vi var advart saa mykje paa forhaand om kriminaliteten der. Vi tok mot til oss og tok buss. Bussen saag ogsaa ut til aa forvente det meste, idet den hadde metall-koeskille innvendig som vi maatte loefte vaare 20-kilo tunge sekka over. En avslappende time seinare kom vi fram til stranda Ipanema i I soer-rio, den velstaaende delen der turista og besoekende bor. Vi kjoerte forbi mykje daarlige nabolag og saag dei beroemte favelaene - ghettoer, shantytowns - som vi raades aa holde oss utafor. "Dont stray into favelas" heite det ofte i Lonely Planet.
Vi gikk av i Ipanema, men det var fullt i herberget. Ikkje en einaste av sikkert femten hostell i ei av hostellgatene hadde ledige rom. Det heile endte med at vi gikk sikkert fleire kilometer med vaare tunge, men ergonomisk korrekte sekka fra Ipanema til Copacabana. Soer Rio e sammensatt av en rekke lange strender, der Ipanema og Copacabana e dei mest prominente. Vi fant oss tilslutt rom ved Rio Backpackers, et flott hostell opp mot et av dei groennkledde fjelle som Rio bestaar av. Sparsommelig og dyrt, men dyrt e heile Brasil, og av riktig atmosfaere. Einaste negative var at manne som var paa jobb snakka en komisk vanskelig portugisisk, som vi he komme fram til hoeres ut som en blanding mellom spansk og nederlansk (det kan ogsaa forveksles med hebraisk!).
Brasil e dyrt, og vi e fortalt at Rio e dyrest. Det var som aa komme til et latin-amerikansk New York prismessig. Pa den andre sida, var det vanskelig aa irritere seg over pris naar man he tilgang til ei av dei beste strendene vi he sett rett utafor bykjernen. Copacabana husa mange strandglade brasilianera, og vekedagane saag det ut som om den besto hovedsakelig av brasilianske rike pensjonista og rike dilletant-ungdomma. Stranden var rein, behjelpligheter som parasoll, stol, Agua de coco og alt fra solbriller til bikinier var lett tilgjengelig. Det som trakk stranda Copacabana og sikkert dei andre strendene opp var ogsaa at man kunne ligge der stressfritt.Det skulle vise seg ved avreise at stranda var det som opptok oss mest i Rio. Andreas fikk det tilogmed over seg aa jogge litt, ettersom stranda var fem kilometer lang og innbydende til slikt.
Den andre dagen vi var der, ville vi ta oss fram til Cristo Redendor, eller Kristus Frelseren. Det lot seg ordne ved hjelp av taxisjaafoer, ordna av hostellet. Han var en rar liten brasilianer som starta og slutta dei fleste setninger med "pittsj, pittsj" og en haandgest til aa ta bilde. Cristo Redendor var i hoegste grad verdt turen, og e mektig imponerende aa sjaa paa. Det gir ogsaa mange gode muligheta til "people watching" ettersom absolutt alle skal posere foran statuen og ingen gidd aa vike for andre. Det endte ofte med at det stod fire ulike gjenga med folk, med spredte armer i kristus-stil og venta paa aa bli tatt bilde av.
Av alle plassa, saa var det det litt dyre Rio vi skulle bestemme oss for aa ete rimelig godt i... Mange skryt av maten i Brasil, og vi kan stemme i paa fra mange ulike erfaringer. Den foerste dagen vaar i Rio kjoepte vi oss inn paa en buffet. Vi forsynte oss rikelig med det meste vi fant interessant og blei overaska kvar gang kokken kom ut med ett tykende nytt kjoettstykke rett fra spiddet som han skar av en bit fra. Vi aat sikkert fem forskjellige kjoettyper der heit til vi rett og slett maatte avslaa fleire serveringer. Seinere daga valgte vi aa ete ved stranda, ettersom mange gode resturanta e linja opp der. Det gikk mykje i sjoemat, en sjoemat som kunne konkurrere med Lima.
Brasil frista ogsaa til fleire besoek, men kanskje med litt meir penga i busjettet. Og forresten, det bodde en hane i oppkjoerselen vaar.
- comments