Profile
Blog
Photos
Videos
Buenas tardes!
Vi har akkurat kommet til strandbyen Tulum, som ligger cirka 14 mil sør for Cancun. På de to timene vi har vært her, har vi bare rukket å få noe og spise, samt sjekke inn på det lokale hostellet. Som nevnt på Facebook, har vi fått turens beste middag her. Vi har virkelig ikke fått sansen for meksikansk-meksikansk mat, norsk-meksikansk mat er MYE bedre! Ordentlig meksikansk mat er så ufattelig mektig og har gjerne både ost, rømme OG guacamole mikset i samme rett. Vel nu. I dag fikk vi hvert fall litt god tradisjonell italiensk-meksikansk pasta! Og det var himmelsk og friskt! Kanskje vi er litt kjedelige i matveien, men vi er lei av å forlate middagsbordet og være kvalme og ikke spesielt mette (etter som vi aldri klarer å spise opp den meksikanske maten vår).
Nok om det! La oss heller fortelle om hva vi har gjort siden sist. Da befant vi oss i Campeche. Der likte vi oss kjempegodt! Vi satt lenge på torget (som to gamle kjerringer) og kikket på folk, spaserte i de gamle gatene med de fantastiske husene og så fire pelikaner ved havet. På kvelden var det underholdning; To jentekompani som danset. Og vi spiste is!
Fra Campeche dro vi til Merida litt lenger nord. Der tok vi inn på et hostell som var flott og herlig, det hadde faktisk basseng! Der ble vi også kjent med verdens søteste gamle dame: Connie fra USA. Hun var intet mindre enn 79 år (blir 80 i februar)!! Hun tok oss blant annet med på konsert med et lokalt meksikansk storband, og det var FANTASTISK! Hun hadde reist rundt stort sett hele verden, og da vi sa at vi var fra Norge spurte hun hvor. Overraskelsen var stor da vi sa "Tromsø" og hun sa "Åja, der har jeg vært!". Ellers kom hun med tips til hva vi burde gjøre i Mellom-Amerika, da hun selvfølgelig hadde reist gjennom alle landene vi skal til. Herlig dame!
I Merida holdt vi på å bli flådd for våre hardt oppsparte midler. En tilfeldig mann på gata førte oss til en restaurant der det jobbet en kelner som førte oss til en mann som solgte hengekøyer (i våre mørkeste stunder tror vi at det var planlagt at de skulle lure oss allerede fra første mann). Vel, hvorfor hengekøyer lurer dere kanskje? Merida er hengekøye-hovedstaden: De lokale folkene sover ikke i senger, men i (ja, dere gjetter riktig) hengekøyer. Og Lones plan er å kjøpe en hengekøye før vi forlater Mellom-Amerika, og DERFOR var vi på denne butikken for å se på hengekøyer. Ja, altså: Denne mannen viste oss hengekøyer i alle størrelser, fasonger og kvaliteter, og da vi spurte hvor mye han skulle ha for disse hengekøyene var svaret "2600 pesos" (ca. 1300 kroner, for EN). Da vi prøvde å backe ut, ble han litt snurt og satte ned prisen. Han satte faktisk ned prisen til 1600 pesos for TO. Før vi gikk fra hostellet hadde vi sett et oppslag: "NEVER pay more than 350 pesos for a hammock", og nå skjønte vi jo plutselig hvorfor den advarselen hang der. Vi klarte til slutt å snakke oss ut av det, og mannen ble ganske så sur. Men hallo: 1300 kroner for en hengekøye? Neppe.
Vi dro videre fra Merida i går (i protest etter å ha blitt oppspist av mygg!) til den lille landsbyen Piste. Da vi kom fram var Lones buksebak full av tiss. Ikke for at hun hadde tisset seg ut, neida, men fordi den personen som hadde bussetet hennes FØR henne hadde tisset seg ut. Haha! I Piste overnattet vi på et shabby hotell med egen hane som vekte oss klokka fem. Like greit, for vi skulle opp tidlig for å dra til ruinene Chichen Itza. Vi møtte opp der klokken halv ni, og ble da kjent med et pensjonert canadisk ektepar (hmmm... Tiltrekker vi oss nord-amerikanske pensjonister, eller?) som lurte på om vi ville være med på å spleise på guide. Det ville vi, og det var verdt hver krone! Willy viste oss rundt ruinbyen på tre timer og fortalte oss mye interessant om maya-indianerne. Det som var det beste med hele dagen, var da vi var ferdig på den guida turen klokka halv tolv og skulle inn i billettområde for å få noe å drikke (det var DJEVELSK varmt!). Turistbussene hadde tydeligvis begynt å komme, for det var TJUKT av folk. De vrimlet rundt oss og var som forvirra høns! Og som saueflokker beveget de seg ut mot ruinene. I snitt kommer det ca. 4000 besøkende hver dag (og i dag kom de andre 3996 (minus oss og canadierne) samtidig!).
Vel, klok av skade (som nevnt i forrige blogginnlegg), hadde vi bestilt bussbilletter videre tidlig og bussen til Tulum skulle gå klokken to. Vi hadde dermed et par timer å slå i hjel. De to timene gikk som et svusj på Chichen Itzas sølvmarkeder! Etter mye pruting og to SØKKSVETTE nordmenn, hadde vi svidd av 300-400 kroner på sølv. Ingebjørg kjøpte fire nydelige armband, mens Lone kjøpte smykke, anheng og to armband. Hadde vi kjøpt det i Norge, ville vi betalt ti ganger så mye. Vi er fornøyde, selgerne er fornøyde og alle er glade!
I morgen er det tid for soling. Selv om det er meldt regn. Men det var det meldt i dag òg, og vi har holdt på å brenne opp! Så vi satser på sol i morgen også. Das war das for denne gang. Vi kommer tilbake med mer!
PS: Vi vil gjerne høre nytt fra Norge. Ikke vær sjenert, any information will do! ;)
- comments
Mamma Annie Heihå! Hyggelig å høre fra dere igjen. Skjønner at dere koser dere, og at dette blir en opplevelse for livet. Håper dere husker på at sølv er billig i Norge også... Værrapport: det snør og snør, på yttersida kan vi godt sette rekordet i år også;(. To dumdristige ungdommer tatt av snøskred i Tromsdalen. Det gikk heldigvis bra med dem. Ellers alt vel! God tur videre! Klemmer til dere begge:)
Christine Jeg betalte 50 kroner for min hengekøye etter noe slit og strev. Men det var i Ecuador. 1300 kroner, det var det frekkeste! Så fint at dere koser dere. Er jo litt misunnelig, siden Latin-Amerika er paradis og Oslo drukner i slaps...