Yakushima!

Igar klarte vi endelig a komme oss til Yakushima! Men forst en liten oppdatering fra var siste kveld i ryokanet;) Da satt vi like godt sammen med mr. Nakazon, en tysk venn av han, et spansk ektepar og en amerikaner fra LA og drakk sake. Det var ganske festlig i lopet av kvelden ettersom mr.N ble skikkelig full og skravlet og sjanglet rundt, for han sovnet i sin faste stol ved resepsjonen. Neste morgenen sto vi igjen opp klokken FEM for a rekke baten, og tro det eller ei klarte vi det! Pa ferjen ble vi vist til et stort fellesrom uten noen mobler hvor vi sov pa gulvet med alle de andre japanerne inntullet i tepper, noe som faktisk var herlig:) Nar vi ankom Yakushima og hadde sjekket inn pa hostellet kastet vi oss like godt inn i det oyen hadde a tilby av turer, og gikk en rundt to timers tur i den tropiske skogen, en loype som visst skal vare inspirasjonen til animefilmen (Helene ma fylle ut). Sa ble den en rask dusj og middag, for vi la oss etter a ha bestemt oss for a ga til den 7000 ars gamle Jomon-sugi sedertreet neste dag!

Kl 04:00 i dag morgen krabbet jeg og Maria ut av sengene vare for a spise frokost og ordne oss sann at skulle rekke buss som gikk kl fem. Vi stod opp for alt og alle, horte tilogmed hanen gale mens vi satt der a spiste(folte oss virkelig som morgenfugler nar vi stod opp for hanen). Deretter bar det mot bussen og en en og en halv times buss tur for vi kom til begynnelsen av ruta var. Allerede kvelden for begynte jeg a tvile pa om denne turen var noe for meg(siden Maria er den fjellgeita) og nar vi ankom stedet litt for syv innsa jeg hva jeg hadde gatt med pa. En nesten ti timers ga tur pa to mil i bratt terreng. Ma innromme at jeg var inne pa tanken at Maria kanskje matte bare meg ned igjen, men heldigvis slapp hun. Turen i seg selv var herlig og naturen helt fantastisk! Stien gikk langs et gammel jernbanespor og det var relativt lett a komme seg fram. Den tropiske skogen rundt oss var nydelig og regnet la ingen demper pa det(ja, det regnet hele dagen). Tilogmed jeg folte meg som en nordisk fjellgeit der vi gikk, i og med at vi gikk forbi alle vi motte og klarte forste etappe pa mer enn en halvtime mindre enn guidenboka sa. Det var kun det siste stykket som virkelig tok knekken pa meg(Maria var jo selvfolgelig like sprek hele tiden) hvor vi gikk i over en time med trapper pa trapper. Tror aldri jeg har gatt sa mange trappetrinn i mitt liv! Maria sa jeg hortes ut som en sint nordlening der jeg gikk for her ble det litt banning kan jeg love dere. Hvis det gamle treet vi skulle se ikke hadde vart sa fint tror jeg jammen meg det hadde kommet en triade eller to. Maria tok det hele med stor humor og lo halve siste stykket. Treet i seg selv var utrolig vakkert, 25 m hoy, 16 m i omkrets og mellom 2000-7000 ar gammelt. Var verkelig verdt den 4 og en halv times turen. Turen ned igjen ble ogsa en skikkelig power walk, hvor vi matte rekke bussen som skulle ga 14:30. I lopet av de ca. tre timene vi brukte ned igjen ble halvveis skremt i hjel av et radyr som holdt pa a hoppe pa meg(vi sa mange pene som gikk vildt i skogen), tryna et par ganger og krysset et par spennende/skumle jernbaebruer. Alt gikk relativt smooth til vi skulle ta bussen hjem. Den tok oss ned fra fjellet, men ikke tilbake til byen, sa vi matte vente pa en bussstopp midt ute i ingenmannsland ca en halv time for neste buss kom. Hvis blikk kunne drepe hadde nok den stakkars bussjaforen vart dod, sa ille stirret Maria pa stakkaren. Vel hjemme pa hostellet kastet to vate, slitne og trotte nordmenn seg i dusjen og lagde god middag etter en fin fjelltur.

Sa imorgen gar turen videre til Hiroshima, selv om vi forst ma kaste oss pa ferjen til Kagoshima pa fem timer, for det er tre timer pa toget i vente! Men det er ingenting nar man forst er blitt reisevant!

Haper alle hjemme har det supert! Har hort rykter om bra var i Honefoss:O!

Mange klemmer fra Helene og Maria

PS: Vet en del av dere syntes det er litt kjedelig ettersom vi er veeldig treige med a legge ut bilder, men det er seriost helt haplost a finne en aktuell pc som kan laste opp bilder pa under et dogn her;) Haha, men som jeg alltid sier: Bedre sent enn aldri:)