Siste kvelden i Tonga er kommet, og inntrykket jeg sitter igjen med er at dette må være et av de merkeligste landene i verden. Alt går suuuupertregt, og uviklingen tilsvarer Norge på 80-tallet.

Jeg har nå tilbrakt to dager i hovedstaden Nuku'alofa, og det er et sentrum på størrelse med Fannrem, med fire butikker, og et stort marked slik at lokale bønder kan selge sine produkter. Bilene her har standard som min egen Passat. Med andre ord halvvrak som alle har blitt importert fra New Zealand med håp om forlenget levetid.

Jeg fant et bokompleks ved havnen i byen for de to siste dagene her, og ble kjent med en dansk fyr ved navn Karsten som også bodde her. Vi var ute begge kveldene for å spise middag, og den siste kvelden fant vi en veldig trivelig pub som lå ganske bortgjemt, men alikevel like ved der vi bodde. Ironisk nok traff vi to andre dansker der, og det er nok første gangen siden jeg dro hjemmfra at jeg har brukt mitt eget språk i mer enn en halv time.

Trivelige og imøtekommende folk er det over alt her, og det er med et lite snev av vedmod jeg nå setter kursen mot den polynesiske hovedstaden Auckland. Selv om jeg virkelig ser frem til å få vasket klærne mine i ei maskin kommer jeg virkelig til å savne disse stillehavsøyene.

Samoa og Tonga har satt dype spor....