Profile
Blog
Photos
Videos
Templer, tropisk klima, kunstnerisk mangfold, fuglekvitter, nasjonaldrakter og røkelse er noen av det jeg forbinder med Bali, dersom jeg skulle beskrive øya med få ord.
Her blomstrer kulturen og den estetiske sansen. Hver morgen ser vi menn og kvinner sette ut blomsterdekorasjoner med røkelse, for å skape balanse mellom seg selv og åndene. Hver bakgård er som en botanisk hage, med tropiske blomster, templer og fuglekonserter. De fleste mennesker kler seg til daglig som om de skulle feire nasjonaldagen.
Min noe parfymerte beskrivelse av denne indonesiske øya, er best synlig i landsbygdene, hvor vi turister er et sjeldent syn. Likevel, velger man å tilbringe mye av oppholdet i Ubud, slik vi gjorde, er ikke skildring så overdreven som den kan virke. I Ubud får man som besøkende både kulturen nært innpå, samtidig som man har tilgang på alt det en vestlig familie som vår ønsker. Utallige nydelige restauranter, overnattingssteder og ikke minst, Spa.
Vi ankom Bali nyttårsaften 1932. Da var det "Oga-Oga" feiring med parader i gatene. Familier i flotte nasjonaldrakter og nydelige fruktkurver fylte gatene. De unge hadde laget stativ med 3-5 meter høye figurer som symboliserte ulike onde krefter. Disse skapningene var fantastiske kunstneriske kreasjoner som skulle brennes etter noen dager, for å fordrive de onde kreftene. Forresten, de som trodde årstallet var en skrivefeil, stemmer ikke det denne gangen. Bali har en annen tidsregning en oss. De teller sine år etter når hinduismen kom til Bali, for ca.1933 år siden.
Den første dagen i åren kalles Nyepi. Da skal hele befolkningen holde seg innendørs og filosofere over verdier i livet, så som medmennesklighet, kjærlighet, vennlighet og tålmodighet. Man skal ikke arbeide, spise, drikke, bruke elektrisitet eller bli underholdt av noe slag. Det er ikke lov å bevege seg utendørs denne dagen, og egne vakter er satt til å kontrollere at forbudet overholdes. Jeg syntes denne markeringen en dag i året var en flott tradisjon som vi burde overføre til vesten. Både på grunn av vårt utdøende religiøse og humanistiske engasjement, og av miljømessige hensyn. Likevel -vi skrinla planene om å følge vertslandets tradisjoner ganske fort. De grunnleggende behovene er for sterke for denne norske, matglade familien.
Turistene er unntatt fra forbudet mot å bruke elektrisitet, men vi ble bedt om å trekke for gardinene og vise hensyn ved å ikke spille høy musikk eller TV. Da Geir ikke klarte å styre sin nysgjerrighet mot å se hva som skjedde om han beveget seg ut av hotellet, ble han vennlig stoppet og spurt om han trengte hjelp til noe, og vist høflig tilbake til rommet...
Da det etter 24 timer var lov til å ferdes i gatene igjen, reiste vi opp til Ubud. Dette er blitt et populært reisemål etter boken og filmen "Eat ,Pray, Love" har fått sitt gjennombrudd. Selv om jeg personlig ikke forelsket meg i boken, skjønner jeg at filmen har inspirert mange til å besøke Bali. Her hersker en unik, avslappet atmosfære, som gjerne sprer seg til den besøkendes indre. I alle fall har det en slik virkning for min del.
- comments