Profile
Blog
Photos
Videos
Vi reiste til Kambodsja fra Puh Quoc i Vietnam med båt, eller nærmere beskrevet et U-båt-lignende fremkomstmiddel på havet, fullstappet med vietnamesere -og oss. Jeg kjente et snev av valiumbehov da vi krøp ned i baljen, mens jeg forsøkte å beskytte småjentene våre fra hyggelige hender som konstant ville ta på huden og håret deres. Vel fremme (puh) etter halvannen times båttur, kom vi til grensebyen mot Kambodsja, Hat Tien. Her ble vi møtt av en sjåfør og to medhjelpere (en vietnamesisk og en kambodsjansk) som skulle få oss trygt over grensen.
Vi måtte gå til fots over grensen, gjennom 6 forskjellige checkpoints. Ved fire av disse måtte vi fylle ut det samme skjemaet, for alle fem! Det kreves visum for å komme inn i Kambodsja. Dette kunne ordnes ved grensen fikk vi vite. Det vi ikke fikk vite, var at det var påkrevd at vi hadde med to passbilder av hver person.. Vel, vel, så krise var det jo ikke: Vi befinner oss tross alt i et korrupt område. Det var bare å betale grensevakten 25 US dollar, så var det ikke påkrevd med passfoto lenger…
Vel fremme over grensa ventet bilen vår. Nå gikk ferden videre på grusveier. Vi passerte stråhus, bambushus, blekkhus, samt et og annet murhus. Juliane synes det var veldig spennende å se alle kuene og grisene i veikanten.
Vårt første stopp i Kambodsja var Phnom Phen. Turen hit tok ca. 3 timer. Etter hvert ble veidekket asfalt, og vi fikk både midtstripe og veiskilt. Vi fant et par nydelige restauranter, med flott service og fantastisk mat.
Vi ble i hovedstaden bare en natt. Målet var å besøke Siem Riep, og SOS barnebyen der, hvor vi har 10 fadderbarn.
- comments