Profile
Blog
Photos
Videos
Vi tok igjen fatt på landeveien for å komme oss videre til Kambodsjas hovedstad, Phnom Phen. Mor mener det er den beste måten å reise på, for å få et inntrykk av landet. Det er mulig ungdommen ville valgt en enklere reisevei, og mente vi hadde sett nok landeveier, men de godtok avgjørelsen uten de største protester.
Vi stoppet for lunsj i en landsby ved hovedveien, der de lokale selv spiser. Det er gjerne en opplevelse i seg selv. Vi bestilte det de hadde på menyen, som denne gangen var ris, grønnsaker og kyllingbein. Ikke mye smak i maten, men som jeg pleier å mene angående restaurantbesøk: omgivelsene og servicen er vel så viktig. Vi fikk servert lokal is-te på husets regning, som forøvrig var på ca. kr. 50,- for alle. Vi spiste til larmen av trafikken, samt en van fullstappet med løshunder. Hundefangerene hadde åpnet dørene til bilen mens de spiste lunsj, så dyrene skulle få litt luft i trengselen og varmen. Den ene fangeren kastet en mugge vann på flokken innimellom, så de ikke skulle krepere.
Veien gjennom landet byr på utallige inntrykk. Noen av dem kan sees på videoen fra Phnom Penh.
Vi rakk en deilig middag i skumringen ved Mekong-elvebredden når vi kom frem. Her satt vi godt tilbaketrukket fra det hektiske livet utenfor. Heldige vi som kan velge når vi er klare for voldsomme inntrykk...
Phnom Penh er godt tilrettelagt for turister, som stadig er i økende anntall. Byen er et ypperlig reisemål for deg som synes det er spennende med andre kulturer, imøtekommende mennesker og god mat. Du må på den andre siden tåle opplevelsen av støy, trafikk og fattigdom og annen kultur. I hovedstaden blir du fortsatt, etter mørkets frembrudd, konstant møtt av mennesker som må tigge for livets opphold.
Vi besøkte Genocide museum. Stedet er en av de mange skolene som Pol Pot omgjorde til fangeleir og torturkammer under Røde Khmer. Det gjorde et sterkt inntrykk å vandre i ruinene der grusomhetene fant sted, og hvor rundt 20.000 mennesker hadde en grusom skjebne. Vi så bilder og etterlevninger av de mange ofrene, og kunne gå inn i de bittesmå cellene.
Vi valgte å la jentene rusle en tur med pappa i stedet for å bli med inn.
- comments