Profile
Blog
Photos
Videos
Hei og haa!
Naa har vi det saa fint og er saa glad saa glad og GLAD! Gjett hva som skjedde? Nei. Ikke sant, paa soendag begynte egentlig pakketuren vaar med Intrepid og en veldig aalreit gruppe og en guide vi trodde var veldig soet og snill. Men den dagen kunne vi ikke vaere med, for Maren hostet som et uvaer og jeg hadde feber. Saa dagen etter bar det avsted oppover dalen (Kathmandu Valley), selv om vi ikke foelte oss noe bedre. Ved lunsjstedet fant Maren egentlig ut at dette var det ingen vits aa proeve aa fortsette naar lungene ikke funker. Men Jagan (guiden), skjoente ikke problemet og sa at hvis det ble for ille saa var det kjoeretoeyer paa toppen som kunne ta oss ned til byen igjen. Saa, etter aa ha klatret 1000 m og konstatert at hverken Maren eller jeg var i form til aa fortsette, var det plutselig veldig vanskelig aa hjelpe oss! Jagan hadde feilet i aa fortelle oss at det var nyttaarsaften i Nepal (aar 2066), og det var saa og si umulig aa faa en bil. Alternativene var, en av landcruiserne til Intrepid for svinepris, en jeep, litt billigere men liksom veldig mye treigere, eller fulle motorsykkelsjaafoerer. Vi bestemte oss til slutt for en jeep. Den kom ikke forbi militaercheckpointet nederst i dalen selvfoelgelig, saa vi var stoekk paa dette rare kalde stedet uten stroem og skikkelig do, og naa maatte vi ta en jeep tidlig neste morgen i stedet. Da bestemte Jagan seg for aa drite seg skikkelig ut og begynte aa kjefte Maren huden full. Maren hadde vaert irritert paa ham dagen foer fordi han ikke skjoente problemet og fordi han ikke engang nevnte at det ville bli vanskelig aa faa en bil. Saa naa var hun very difficult person, very rude and not trust you, fordi vi ikke ville betale hele det haarreisende store beloepet til sjaafoeren foer vi engang hadde satt oss inn. Dusteguide, vi savnet Niel massemasse!!
Saa kom vi oss ned til Kathmandu, spiste litt troestemat, gikk til en reiseklinikk og fikk legeerklaeringer, snakket med forsikringsselskapet (vi bestemte oss saa klart for aa hoppe av hele turen, det var liksom ikke meningen at vi skulle vaere med paa den), fant oss et koselig hotell med koselig rooftop og var alt i alt veldig fornoyde med oss selv. Vi er saa flinke til aa innse naar vi maa flytte paa oss eller hoppe av noe. Backpacking handler jo tross alt om aa gjoere som man vil!
Og naa foeler vi oss mye bedre! Vi har hatt en kul uke i Kathmandu, det er et spesielt sted med utrolig mange rare mennesker og spennende kriker og kroker. Vi moette blant annet to canadiere vi traff i Varanasi og vennen hans, som kunne fortelle oss at de var begge veldig into the Game (for de som ikke vet det, en bok som handler om et hemmelig sjekkenettverk og maater aa picke up jenter paa). Da begynte vi og le, for den har vi begge lest og hadde allerede mistanke om at de hadde lest den de og. Der dreit de seg ut. Morromorro!! Jenter; de fleste canadiere er visstnok veldig into the Game.
Dagen etter vi kom hjem til Kathmandu (det er utrolig hvor vidt begrep "hjem" har blitt), gjorde vi litt research, vi fikk nemlig den utrolig gode ideen aa finne en ridetur! Hester altsaa. Vi fant en litt rar men innbydende hjemmeside, sendte en mail uten for store forhaapninger for aa faa til noe paa saa kort tid, og fikk svar!! Michele er fransk og fantastisk og driver et sted med fem nydelige hester, vi traff henne i Kathmandu i gaar, og vips, paa mandag skal vi avgaarde til Chitwan nasjonalpark for aa ri inn i jungelen. Vi gleder oss masse!! Jeg kan ikke vente med aa sette meg paa en hest igjen, og Maren har sittet paa en to ganger foer men vi har hatt masse teoritimer denne uken og hun gleder seg til aa laere. Det er et opplegg som inkluderer flere timer paa hesteryggen hver dag, god mat, til og med massasje, elefantridning inn i jungelen, haap om aa se neshorn og kanskje tiger og bading i elver og andre deilige ting.
I dag tidlig, troette og kleine, tok vi 06.30 bussen til Pokhara. Det skulle ta seks timer, men endte opp med aa ta tolv, delvis fordi sjaafoeren tydeligvis likte lange spisepauser, men mest fordi det var streik i en landsby og veien var sperret. Herlig? Jaja. Naa er vi her, lake Phewa (tror det er det den heter) virker nydelig og vi gleder oss til aa leie en robaat i morgen. Ellers er byen veldig stille og litt folketom synes vi, etter aa ha vaert i travle, trivelige Thamel i Kathmandu, og den beroemte flotte utsikten til storslaatte Annapurnas har vi heller ikke sett noe til foreloepig. Men vi klarte aa prute ned et noksaa fint hotellrom til halvparten av prisen og kom under grensen vaar (som btw er 16 kr per pers per natt), fant oss en deilig italiensk restaurant, spiste masse god mat og naa gleder vi oss til en chill rodag i morgen foer vi vender nesen mot soer paa mandag morgen.
Vi elsker Nepal, det er det mest magiske stedet vi har vaert noen gang, og vi er allerede sutrete for at vi ikke har mer tid her. Men heldigvis har vi en uke til aa boltre oss paa!!
Nyt vaaren der hjemme:)
- comments