Profile
Blog
Photos
Videos
Velkommen til landet på den lange hvite skyen! Maoriene som kom padlende i sine åpne kanoer fra Polynesia døpte landet Aotearoa. Vi landet i Christchurch på New Zealand bare for noen få dager siden, men med tanke på hvor mange nye inpulser og overveldende opplevelser vi har fått siden da, så føles det ut som om vi har vært her mye lenger. Det første møtet med Christchurch gjorde stort inntrykk på oss på en dyster og sorgfull måte. Den jordskjelvrammede byen bærer preg av unntakstilstand og krisesituasjoner. Størsteparten av byen er stengt av på grunn av ødeleggelsene. Vi så tydelige spor av skjelvet når vi kjørte fra flyplassen og inn til en av de delene av byen som fortsatt er åpen for almenheten. Vi var så heldige at vi fikk rom på en av de få hostelene som fortsatt er i drift. Rett på andre siden av gaten sto en gammel kirke som var totalskadet etter katastrofen. En annen gjest der vi bodde spurte om resepsjonisten kunne anbefale et sted hvor de kunne gå for å drikke senere på kvelden. Da svarte den ansatte med et trist blikk, at det ble litt vanskelig i og med at de desverre ikke har noen by lenger. Det er nok vanskelig for utenforstående å få noe ordentlig perspektiv på hvor omfattende en slik fatal hendelse er for lokalbefolkningen. Jordskjelvet har krevd et totalt antall av cirka hundredeogåtti liv. Mer en tusen menesker har ikke lenger noe sted å bo. Vi fikk også vite at over tusen bygg må rives på grunn av ødeleggelsene. Det er mange stygge bivirkninger utover de øyeblikkelige konsekvense som rammer akkurat i de få sekundene som selve skjelvet pågår. Innbyggerene i Christchurch levde i over en måned etter ulykken blandt annet uten rent vann i springen. Skoler og sykehus måtte stenge på grunn av ødeleggelser. Alt av innfrastuktur slik som for eksempel kloakk og elektrisitet må bygges opp på nytt. Tursitnæringen har selvfølgelig også så og si dødd fulstendig ut, selv om de hyggelige men tydelig pregede lokale som vi møtte forsøkte desperat å være hyggelige og få oss til å føle oss velkommen. Vi følte ikke at det var noen grunn til å oppholde seg her lenger enn nødvendig, så morgenen etter så satte vi kursen sørover mot Queenstown. I dette øyeblikket så snur handlingen fullstendig og blir veldig mye mer lystbetont. Bussturen gjennom det fantastiske landskapet var en flott opplevelse. En meget kunnskaprik bussjåfør delte gledelig av sin viten om lokalhistorie og kultur samtidg som han kjørte oss over fjellet mot Lake District. Queenstown er et mekka for alt som kan krype og gå av verdens friluftsinntereserte. Enten det er ekstremsport, skisport, turgåing eller så og si hvilken som helst annen form for aktivitet utendørs, så kan du være sikker på at det er muligheter for det her. Queenstown har rykte på seg som ekstremsportens vugge. AJ Hackets strikkhoppannlegg i Kawarau er verdens første og åpnet i nittenåttisyv. I godt historisk perspektiv, måtte selvfølgelig Sjonkel Rolfsen avlegge strikkhoppkrybben et besøk. Med skrekk i blikket og svettende hender svevde han de førtitre metrene ned mot elven. Denne elven hadde tidligere store forekomster av edlere metaller og var kilden til et enormt gullrush i dette området på midten av attenhundretallet. Vi har også vært på en fin utflukt til nok et av Unescos verdensarvsteder, nemlig fjorden Milford Sound som ligger midt i en stor nasjonalpark. Dette området defineres som regnskog og har over trehundre dager med nedbør i året. Det er noe av grunnen til at naturen får en slik mystisk eventyraktig stemning som hviler over landskapet. Høye fjell, store fossefall og enorme trær dekket av mørkegrønn mose ligger beskyttet i et vakkert tåkelandskap som av og til slipper noen stemningsfulle solstråler gjennom skyene. Tante Linn-Kristin og Sjonkel Rolfsen forstår godt hvorfor Peter Jackson valgte flere av disse magiske stedene på New Zealand, når han skulle forevige eventyrene om Ringenes Herre. Av og til så får man nesten følelsen av å befinne seg i Tolkiens verden når man reiser rundt her nede. Kiwiene som lokalbefolkningen på New Zealand kalles er helt oppslukt av noe de kaller Jetboating, så dette måtte vi jo også selvølfelig prøve oss på. Vi reiste opp til et gammelt gullgraverområde som kalles Skippers Canyon som utgjør den øvre delen av den berømte Shotover River. Denne elven hadde tidligere store forekomster av edlere metaller og var kilden til et enormt gullrush i dette området på midten av attenhundretallet. Her fikk vi bli med på en jetbåttur på elven som hadde bratte fjellvegger på begge sider. Styrmannen lå ikke akkurat på latsiden og hadde masse fart og spenning å by på. I morgen setter vi kursen nordover igjen for å utforske den nordligste delen av dette fantastiske landet.
- comments
Rajesh Hej!Jag tycker att man ska gf6ra f6vernattingsle4genhet. Det finns ju reda vatetn avlopp och mf6jlighet till ett litet kf6k se5 kostnaden ff6r att fe4rdigste4lla lokalen kan inte kosta se5 mycke.Och de5 fe5r ju ff6reningen in inte4kter. Jag tror att me5nga med mig ej har plats ff6r nattge4ster de4rff6r e4r detta alternativ det be4sta.MARIANNE Gd6RANSSON