Profile
Blog
Photos
Videos
Hei på deg!
Etter seks timer i en bil uten dempere på en veldig humpete vei, kom vi frem til hostellet i Bangkok rimelig slitne og lei av å kjøre.. Vi slappet av et par timer på hostellrommet med bok, musikk og spill på telefonen, før vi entret Bangkoks gater nok en gang. Vi gikk til den samme restauranten som vi var på dagen før vi dro på opplevelsesturen, for der var det veldig god mat! Vi ble kjent igjen og kalt for stamgjester.. Etter en nydelig middag tok vi tuk-tuk (moped-taxi) til Grand Palace, klokka begynte å nærme seg sju og palasset var stengt for dagen.. Så vi tuslet nedover en gate som gikk ved siden av palasset, der møtte vi på en veldig energisk og imøtekommende mann. Han sa at han jobbet i bygningen rett bak palasset og det var forsvarets hovedkvarter. Han forklarte at det var en del vi måtte få med oss akkurat dennne kvelden i Bangkok, for det var siste dagen av nyttårsfeiringen deres. Vi måtte kjøre til den stående Buddhaen, stikke innom en silkeforretning og tilslutt delta på en kjempefeiring der 1000 munker var samlet og de skulle sende opp fyrverkeri. Vi, dumme og lettlurte som vi er, hoppet inn i en tuk-tuk og begynte på denne rundturen. Første stopp var den stående Buddha, den var veldig imponerende, men det er veldig mye likt. Så når vi har sett ti-femten templer fra før, så er det ikke like flott, fint og prangende lenger. Men det som var spesielt med denne Buddhaen var jo det faktum at den sto oppreist og var 60 meter høy.. Så å stå ansikt til tå med en 60 meter høy gulldekket Buddha var litt morsomt :)
Etter en rask visitt hos den stående Buddhaen, satte vi kursen mot silkeforretningen. Vi har blitt kjørt til flere nokså like forretninger før, men ifølge den overdrevent blide mannen, så var det kun denne kvelden at det var åpent for hvem som helst. Ellers er det bare åpent for de med litt høyere rang, for eksempel det faktum at Gro Harlem Brundtland og Kjell Magne Bondevik har kjøpt klær der... Rett innenfor døra satt det 8 menn og ventet på kunder, fire av de reiste seg og nesten angrep oss. Vi fikk sette oss ned, fikk cola, så begynte maset! De ville vel egentlig helst at vi skulle kjøpe hele kolleksjonen deres, men det var vi ikke veldig interesserte i.. Meeen, vi hadde et ''crazy moment'' og kjøpte oss skjørt, skjorte og dressjakke! I ren silke og ferdig figursydd for litt under 2000 kroner. Så dere der hjemme, det kommer snart en pakke til dere.. hehe :)
Etter at vi hadde betalt, tatt mål og bestemt oss for farge, fasong og mønster, kjørte vi til det som skulle være en stor feiring. Da vi gikk ut av tuk-tuken var det absolutt ingen mennesker der, ingen raketter, bare en stor og flott bygning laangt borte fra der vi bodde. Vi begynte å gå for å se etter drosje eller tuk-tuk, men alle var opptatt.. Så vi gikk i litt over halvannen time, før vi fikk tak i en taxi som kjørte oss tilbake. Vel tilbake inne på rommet tok vi en rask dusj, pakket og la oss.
Dagen etter, den 7 januar, sto vi opp ganske tidlig og sjekket ut av rommet. Etter frokost tok vi en tuk-tuk ned til havnen, der vi hoppet på en ruteferge og kjørte oppover elva mot Grand Palace. Vel fremme utenfor palasset krydde det av folk, i alle aldre og fra mange forskjellige land og kulturer. Siden vi hadde lest litt på forhånd, så visste vi at man måtte dekke til hele beina og skuldrene for å kunne komme inn på palasset. Så vi hadde med oss tights i sekken, som vi kunne dra på oss før vi gikk inn. Etter å ha stått i kø i en stund fikk vi kjøpt billetter (for 400 baht!) og begynte på turen mot inngangen. Det sto vakter der som sjekket klærne og billettene ettersom folk gikk inn. Når vi kom frem til denne mannen ble vi stoppet, han strakte ut hånda og ristet på hodet. Vi så på hverandre som to spørsmålstegn, før han pekte ned på beina våre, vi fulgte fingrene hans med blikket og oppdaget at vi hadde glemt å brette ned tightsen ordentlig. Så vi gikk til siden, dro ned tightsen og prøvde igjen. Men denne gangen stoppet han bare meg (Anne) og pekte først ned på beina mine, deretter på et bilde på en plakat som hang ved siden av. Tightsen min var for stram... Marthe sin var kanskje bitte litt løsere enn min, men hun fikk klarsignal. Dermed måtte jeg gå hele veien tilbake til inngangen, stå i kø i en halvtime og leie et langt, tykt og veldig veldig varmt skjørt (styggt var det å..). Så rusla vi nok en en gang tilbake til vaktene, da så han nøye på oss før vi fikk gå inn. Det synet som møttes oss da, det var kanskje det mest imponerende byggverket vi har sett!! Det var gull, sterke farger, store bygninger, fine utskjæringer, glinsende steiner og mye mye mer..! Hvis det er noen som skal til Bangkok, så MÅ dere ta en tur innom Grand Palace ;) Vi skjønte fort hva guiden vår på husbåten mente med: ''man har ikke vært i Bangkok, før man har vært og sett på Grand Palace''. Vi tok masse bilder og trasket rundt alle byggverkene i en times tid, før Anne var døden nær med altfor mye og varme klær.. Etter å ha måkt oss vei ut igjen gjennom folkemengden, hoppet vi inn i en tuk-tuk og reiste til silkeforretningen. Der hadde de allerede klærne våres klare for prøving og de satt som et skudd! :) Vel tilbake på hostellet hentet vi bagene våre og lastet en ny tuk-tuk full.. Sjaføren var veldig veldig glad og sa hele tiden ''happy holiday, nice trip, happy, happy..''. Vi tok tomlene opp og smilte tilbake. Når vi kom fram til togstasjonen ville han ha 100 baht fra hver av oss, dette syntes vi var altfor mye ettersom vi kun hadde kjørt i 10 min.. Jeg ristet på hodet og sa ''no, no, no'', mens Marthe prøvde seg på unnskyldningen om at vi ikke hadde så mye penger. Rett bortenfor satt det en gjeng arbeidere som tok tomlene opp og gliste og lo av oss. Vi ga sjaføren 20 baht hver, men han ristet oppgitt på hodet før han sa: ''no, no, I won't charge you..''. Deretter hoppet han inn i tuk-tuken og ble borte. Igjen sto vi å gliste og lo oss omtrent ihjel, mens arbeiderne strakte frem hendene og syntes vi kunne gi pengene til dem. Da bestemte vi oss for at det var på tide å gå inn på stasjonen. Der var det fullt kaos med mennesker og vi skjønte ikke hvor vi skulle gå, hvilken platform toget vårt var på eller hvilket tog vi skulle ta. For der var all opplysningen skrevet på thai.. Etter å ha tuslet litt rundt fant vi en dame som kunne forklare oss hvilken platform vi skulle til. Når vi kom ut på platformen sto det et kjempelangt tog og ventet, det sto ingen nummer på vognene og dermed endte vi opp som to spørsmålstegn nok en gang.. De som skulle jobbe på toget kunne nesten ikke engelsk, men pekte og viste oss vei til riktig vogn. Da vi etter en stund hadde funnet setene våre, gikk det opp for oss hvor gammelt og skrøpelig toget var. Det var fra før 2. verdenskrig og inventaret var deretter.. Vi gledet oss stort til 11 timer på dette flotte toget!! Heldigvis var det senger der, eller det vil si at Marthe sov på de to setene nede, som enkelt var redd opp til en meget komfortabel seng. Mens Anne krøp oppi overkøya, der det kun var mulig å ligge helt strekt ut. Heldigvis var det ikke noe problem å sove..
Morgenen etter, den 8 januar, sto vi opp klokka seks, for da skulle egentlig frokosten komme. Vi ventet og ventet, mens tida gikk. Da klokka nærmet seg sju og vi straks skulle gå av toget, tok vi på oss sekkene og gikk mot døra. Der møtte vi på en dame som jobbet på toget, hun spurte ikke om hvor vi skulle, sa bare at vi var fremme om ''tilka tje kvarter''. De informerte nemlig ikke om hvilken stasjon vi var på til en hver tid, så man måtte nesten bare tippe på at man gikk av på riktig sted.. Frokosten kom klokka kvart over sju, da vi egentlig skulle ha gått av, så vi kastet den i oss i en fart i tilfelle vi var nære stasjonen. Klokka kvart på åtte ble det plutselig veldig liv i leiren, da hoppet det folk ned fra overkøyene og alle samlet seg ved utgangen. Vi hang oss på og håpet på at det var riktig stoppested. Når vi kom av toget, møtte vi et stort kaos av forvirrende mennesker og skrikende menn som prøvde seg på engelsk, men det hørtes mer ut som babbling. Så fikk vi plutselig øye på en buss med samme logo som det var på ferje-billetten vår, vi kastet inn bagen og hoppet på bussen. Bussturen, som vi trodde at skulle ta ca 10 min, tok tilsammen 2 og 1/2 time... Sliten, lei og ganske bortkomne, gikk vi av bussen på en brygge og fulgte menneskene med samme billett-klistremerke inn på en ferje. Ferjeturen ble også mye lenger enn forventet.. Litt over to timer senere sto vi på brygga på Koh Paghnan.
Her håper vi på sol, strand og bading :)
Igjen, takk for at du vil følge oss på turen!
<3 englebarna
- comments
Marie & Julie Kjempe bra blogg! Vi er veldig imponerte, vi er to jenter som snart skal ut å reise. Vi bruker bloggen deres aktivt i forberedelsene :) Takk for flott informasjon og for at dere deler deres opplevelser;)
Merete Hei. dere skriver kjempe bra, og vi følger med og lever oss inn i det:-) ha en fortsatt fin tur.
Anne Skirstad og Marthe Johannessen Marie og Julie: Tusen takk for det! Det er veldig inspirerende at dere bruker bloggen vaar til forberedelser ;) Haaper den lever opp til forventningene! GOD TUR! Merete: Hei! Tusen takk for det ;) Vi prover saa godt vi kan. Dere faar kose dere masse der oppe i det kalde nord ;) Anneklem :)