Profile
Blog
Photos
Videos
Endelig et nytt blogginnlegg! Det har vaert mye aa gjore de siste to ukene og lite tilgang til internett saa det har ikke vaert lett aa faa skrevet noe for naa. Hvis ikke Christiane hadde klart aa hacke seg inn paa en av datamaskinene paa hotelet vart, hadde vi ikke hatt rad til aa skrive naa heller :P
Laos gikk over all forventning! Landet er vakkert og menneskene er minst like hoflige og blide som i Kambodsja.
Vi startet i hovedstaden Vientiane, fortsatt litt triste etter aa ha forlatt halve gruppa vaares i Hanoi. Aa komme til Vientiane fra Hanoi var som aa komme til en helt annen verden. Det var dobbelt saa varmt, trafikken var rolig og byen var liten og oversiktelig. Byen hadde ogsaa ett kjempe fin nattmaked. Dessverre hadde vi bare en ettermiddag og oppdage Vientiane paa for vi dro tidlig neste morgen til Vang Vieng.
Vang Vieng er den forste plassen vi har vaert paa med muligheter for klatring. Vi dro for aa undersoke hvor vi kunne leie utstyr, men desverre var det ingen som ville leie til oss uten at vi var med paa en guidet tur som kostet skjorta. Saa vi endte opp med aa dra paa en grotte/kano tur som var en kjempe bra maate aa se det flotte landskapet paa.
Vang Vieng maa vere en av de aller fineste stedene vi har sett saa langt og vi ble enige om at dette var en plass vi skulle reise tilbake til saa fort som mulig! Vi maa ogsaa fort nevne nattlivet her; vi var ute begge kveldene og det kostet oss saa og si ingenting. Overalt var det gratis shot bare man gikk inn paa en uteplass og man fikk saa mye ol man bare ville ved aa bli med paa et par runder beerpong :D En perfekt plass for backpackere!
Etter Vang Vieng dro vi til den tidligere hovedstaden, Luang Prabang. En koselig liten by full av markeder, templer og munker. Her la vi ut paa en fin sykkeltur paa litt over 3 mil til Kuang Si Waterfalls. Vi sitter paa en gammel PC naa saa vi faar desverre ikke lastet opp bilder men google det saa faar dere se et paradis! Fossefallene var absolutt verdt sykkelturen med sine tusen bratte bakker.
Ved fossefallene var det ogsaa et bear rescue center, der de redder bjorner fra aa bli eksportert til blant annet Kina for aa risikere aa bli ingrediens i en ''heksemedisin''. Her hadde bjornene det kjempe bra, med store uteomraader og mange leketoy (bilder kommer!).
Grytidlig morgen paa dag to sto vi opp for aa gi mat til munkene, som kun faar motta mat for soloppgang. Det var en ny og ganske spesiell opplevelse og faa ta del i et slikt rituale. Buddhistene tror at den maten man gir til munkene i dette livet, vil de faa igjen i neste.
Etter alt for liten tid i Luang Prabang gikk vi ombord i en slowboat, her skulle vi crusie oppver Mekong River i to dager med en overnatting hos en veldig lokal etniske gruppe, kalt Khmer. Disse menneskene hadde bosatt seg mitt i en bratt dalside, uten mye kontakt med omverdenen. De hadde ikke strom saa de brukte agregat kun et par timer hver kveld for de la seg klokken 21. Landsbyen var ogsaa stappfull av diverse dyr som honer, haner, ender, kalkuner, hunder og katter + en flokk med vannbuffaloer langs elven :p
Her fikk ikke kvinner og menn sove i samme hus, selv ikke etter at de var gift, saa her maatte vi tilbringe natten i hvert vaart lille skropelige hus. Det huset Thomas maatte sove i sto til og med paa pinner, noe som han ikke ble saerlig fornoyd med da det blaaste opp til storm paa natten med enorme mengder regn, lyn og torden. Heldigvis overlevde begge natten.
Naar vi spiste og spilte kort paa kvelden folte vi oss som en form for attraksjon da nesten samtelige i landsbyen samlet seg rundt oss og studerte oss noye fra minuttet vi ankom, helt frem til vi dro. Ingen i landsbyen kunne snakke noe saerlig engelsk, bortsett fra noen innovde fraser. Ikke engang guiden vaar kunne kommunisere med dem da de ikke snakket Lao, men sitt eget spraak. Garantert en av de mest spesielle opplevelsene paa turen!
Etter denne overnattingen dro vi tilbake til baaten og kjorte i ca 10 timer for vi ankom grensen til Thailand igjen :-)
- comments
Gro Heidi Haugland Wow. Har gogglet litt og det ser jo ut som et paradis. Koselig å høre fra dere igjen og at det overlevde natta i de skrøpelige husa, men de har nok igjennom en del før.'Tror jeg har fått med meg mer asiatisk historie og fakta den siste mnd enn noengang før:-) Kjempebra skrevet og jeg er glad for å få følge med på reisen via bloggen <3
Gro Heidi Haugland Skjønner godt dere forelska dere i Laos. De fossefallene var jo rene paradiset :-) Må nok begynne å spare jeg nå :-)
Bjørn uno haugland Så mange spesielle opplevelser dere har..ønsker dere god tur videre <3
gerd irene olufsen Hei på dere! Så morro og fasinerende og lese bloggen deres!! Jeg leser høyt for bestefar og han føler som han er med på reisa! Venter i spenning på neste blogg! GOD TUR VIDERE!!
Jean LE MEE -Brittany- har levet flere aar i Meuan Ya det er koselig og laere kva normenn synes om Laos, landet med smile. Jeg synes barra at Christaine og Thomas burde har vaeret andere steder enn Vang Vieng (kun for vesterlinger !) og proeve andere mere aegtige steder hvor man kan faar rigtigt "smakt" den laotianske sjaele. Proeve og ikke gjoere som amerikanernerne som pleje og oedelege de lande som de besoeger med grove manere deres. Sokdi na.