Når vi var i hervey bay ble vi kjent med verdens snilleste gutt, Martin fra Sveits. Han har sin egen bil han kjører rundt i Australia med. Hans neste stopp var som våres, Airlie beach. Vi hopper inn i baksetet og tar en skikkelig road trip som tok omkring 14 timer inkludert mat stopp.

Er fremme 02.30, men hvor er egentlig hostelet vårt!? Blir kjørenes litt rundt til vi tilslutt finner det, men da møter vi på en ny hindring, hvor er nøkkelen resepsjonen har lagt ut til oss!? Dette viser seg å være vanskeligere enn vi trodde, halv times susing rundt på området finner Mari tilslutt nøkkelen som ligger oppi en boks hengt på inngangsporten. Verdens mest selvsagte sted! Låser opp rommet og nok en hindring møter oss 03.00 midt på natten! Det er bare en seng ledig og vi er 3 personer, er det mulig!!!?

Vi blir nødt å vekke opp alle folka og spørre hvem duster det er som har tatt sengene våre. Får tilslutt kasta ut 2 gutter ut på gangen og vi får lagt oss etter en rolig og fredlig lang dag=)

Neste dag sjekker vi inn på båtturen vi skal ta, shopper, handler nok en gang alkohol, spiser kylling salat og legger oss...

Jeeei i dag, 17. februar hopper vi på "spank me" og seiler utover whitsundays. Vi ankrer båten etter omkring 3 timers seiling, spiser middag og åpner flaska:)

05.00 bråvåkner vi, da starter skippern motoren og kjører seilbåten avgårde til det som skal være et av whitsundays utlimate dykke steder. Etter litt undervisning i dykking deles det opp hvem som ønsker å dykke og hvem som nøyer seg med snorkling. Mari som allerede har dykkelappen tviler ikke et sekund og drar på seg utstyret hun får utdelt. Annicken derimot er noe mindre tøff og tar bare på seg maska og snorkelen og hopper uti. Koralrev så langt du kan se. Alle slags mulige farger lyser opp havbunden. Omringet av alle slags mulig fisker, store og noen alt for store!

Siste dag på båten får vi ca 1 times dykke tur før vi seiler oss inn til havna igjen. Først på vei hjem er det seilene kommer opp og vi seiler hele veien hjem igjen med seilbåten på skrå.

Kjempe flott tur, men større rashøl av en kaptein skal du lete lenge etter! Første han sa når han møtte oss var at han ikke var "cute and fluffy", det kan vi si oss enig! Allerede 11 på kvelden kommer han opp på dekk og klager over at vi bråker for mye, stakkar han får jo ikke skjønnhetsøvnen sin! En time senere gikk alt av lys og musikk brått av, likevel klarer vi å holde steminga på topp. Vi lar oss ikke "spanke" av denne råtne kapteinen!

I kveld samles den gode "spank me" gjengen på puben utenfor hostelet vårt. En siste farvel kveld. Kjempe koselig og morro!