Ja….så var det på`n igjen.
Vi satt oss på flyet til Vietnam, mens Bestemor måtte vente i hele syv timer før flyet hennes gikk.Omtenksomme som vi er lot vi henne få reisefølge hjem, bestemor og "Jern Jesus på korset "er nå trygt tilbake i Norge etter en reise på 24 timer via London.Etter en kort og behagelig flytur på snaue 2 timer tok et nytt land oss i mot.

GOOD MORNING VIETNAM!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
28 grader og endelig sol og sommer. Vi fant oss kjapt en taxi og betalte 75 kr for en kjøretur på en time inn til vårt hotell, Hanoi Mike`s Hotel. Jørn syntes dette var et artig navn og derfor valgte vi dette hotellet. Det skulle vise seg å være et riktig valg. Det har alt vi kan ønske oss, trivelige mennesker, internett, balkong og en bedårende frokost med egg og bacon. Det morsomste er dog at det bare koster 170 kr natta for alle 4 inklusiv frokost. Det er til å le seg i hjel av…
…og Jørn ler og han ler etter å ha vært å kjøpt sin første øl hos den lokale vietnameseren på hjørnet -bunnen er nok nådd for turen, 3 kr boksen for det lokale Tiger ølet…

Hanoi er hovedstaden i Vietnam med 7 millioner innbyggere og byen er et herlig kaos. India hadde kameler, kuer og elefanter å by på i gatene. Her er det millioner av mopeder som farer rundt uten at vi bryr oss stort om det. Sammenlignet med India er jo dette bare barnematen.
På rusletur rundt i byen den første dagen fant vi fort ut at dette er noe vi kommer til å like svært godt. Vietnameserne er et vennlig folkeslag, beskjedne og hyggelige. Det sies at landet er som Thailand var for 20 år siden før turismen overtok og dette ser så langt ut til å stemme. Landet har en forferdelig historie bak seg og det er faktisk ikke så mange årene siden Vietnam krigen. Landet kan vel nesten sies å ha vært i krig helt fra annen verdenskrig frem til 1989. Vietnam trekker seg da ut av Kambodsja, etter at Røde Khmer startet angrepet mot dem i 1979. Krigen vi kjenner til varte frem til 1973 da amerikanerne forlot landet etter å ha undertegnet en fredsavtale. Amerikanerne hadde da mistet ca 60.000 soldater på 10 år. Vietnameserne mistet 3 millioner!! Riktignok helt fra 1960 årene da Vietnam ble delt mellom nord og sør og konflikten og borgerkrigen startet. Utrolig at de er så blide og fornøyde, men jeg tror de nå bare er lykkelige over å ha sitt eget land i fred og ro. Så krigshistorie er det nok av her og vi tar fatt. Første stopp, et B 52 fly som ligger styrtet midt i byen. Dette var i 1972 , det forferdelige juleangrepet på Vietnam.
Når alle vietnameserne trodde de skulle få "fri" i jula brøt det, fra 18 desember, ut et tolv dagers helvete. Amerikanerne droppet tusenvis av tonn bomber over Vietnam og 2000 sivile ble drept samt et ukjent antall soldater. I løpet av disse 12 dagene droppet amerikanerne dobbelt så mange bomber som ble droppet under hele 2 verdenskrig .(..og jeg som elsker Amerika!!??!!)
Vietnameserne forsvarte seg og skjøt ned 81 amerikanske fly og en av disse, et B52 bombefly, ble skutt ned over Hanoi og ligger som et minnesmerke i en dam midt i byen.
Jeg er glad vi ikke er amerikanere her, selv om vietnameserne sier at det ikke er de amerikanske folket det er noe feil med. Det er bare landets politikk !!??!

Vi besøker "Helveteshullet", et fengsel som under kolonitiden var beregnet til 450 fanger, men som da huset 2000 stykker ( her var det nok trangt om plassen …ikke sammenlignbart med vakre romslige Bastøy).
Fengselet ble på 1970 tallet igjen berømt og beryktet da det huset amerikanske piloter og besetningsmedlemmer fra amerikanske nedskutte fly.
Fengselet fikk da et nytt navn: Hanoi Hilton. Idag er det ikke så veldig mye igjen av fengselet, men Jørn syntes jo det var storveis å titte seg rundt. Hverdagen for både ansatte og innsatte står nok i stor kontrast til dagens norske fengsler. Her lå innsatte på ryggen med beina fastspent i "gapestokk" på natten, og hvis de brøt fengselsreglementet så sto det en giljotin i naborummet. Denne sto her fortsatt og hadde hoder på samvittigheten. Både Jørn og vi andre synes hele besøket var skremmende og uhyggelig. Historien lå tykt i veggene, og ble forsterket av høytalere med "spøkelsesmusikk," som Johanne kalte det. Hanoi Hilton fikk sitt navn av amerikanske flygere som satt her under krigen, dog under bedre forhold enn nevnt ovenfor. Vi så blant annet amerikanske flyver uniformer på utstilling. Det var vel verdt besøket.

Etter mengder med kultur og historie bestemmer vi oss for å dra nordover dagen etter.Vi bestiller en suite på en fransk kolonitid båt med "all inclusive". Vi drar til Halong Bay og mønstrer på vår båt i sammen med 12 andre fra fem forskjellige nasjoner. Halong bukten har en fantastisk natur med tusenvis av høye kalksteinklipper og øyer. Vi sjekker inn på lugaren og den er kjempe fin. Med egen veranda på begge lugarer. Anna og Johanne bader og koser seg, vi besøker noen store hulegrotter før vi ankommer nattens ankringsplass. Vi nyter, eller det vil si Jørn nyter, Vietnamesisk sjø mat som består av havets delikatesser av alle slag.
Jørn spiser : krabbe, blekksprut, reker, fisk, kylling, tofu, ris og kokte salater av alle slag.
Anna spiser: kylling, reker og ris - Cilie spiser : litt kylling og ris….mens Johanne spiser seks riskorn. (Ritz kjeks har blitt et "must " ).Kvelden tilbringes på toppdekket på båten med en god flaske hvit vin, mens jentene fisker blekksprut i en lystrebåt( de fikk ingen ting da men). Praten går lett mellom alle våre nye venner fra alle slags nasjonaliteter. Vi tar et kveldsbad alle mann og siden det snart er OL ble det en konkurranse landene imellom om å komme først ut i vannet. Jeg var selvfølgelig først, mens min usedvanlige unge og sprettne man ble nr 2 etter å ha revet av seg klærne og stupt ned fra øverste dekk. (What a man!!!) Heia Norge!! Johanne synes det er litt skummelt å bade i mørket, mens Anna stor koser seg og prater engelsk med de andre badegjestene. Anna begynner å bli skikkelig flink til å prate engelsk og forstår nesten alt som blir sagt (det begynner å bli skummelt for meg å snakke til Jørn på engelsk når ungene ikke skal forstå). Vi utveksler reisetips med de andre om bord og vi får spesielt god kontakt med et voksent kjempe hyggelig par fra Sverige, Ann og Håkan. De er noen skikkelig tøffe globetrottere som har reist masse rundt omkring og det viser seg også at Håkan jobber i den Svenske Kriminalvården. Jørn og Håkan utveksler sine erfaringer og diskuterer norsk og svensk kriminalpolitikk.
Morgenen kommer, frokost 07.30 for vi skal alle ut å padle kajakk. Været er ikke det beste, men temperaturen og vannet helt topp. Vi mater blekkspruter (merkelige skapninger)og drar innover med båten mot land. Turen har vært kjempehyggelig og gitt oss nye bekjentskaper verden over. I morgen har vi bestilt oss sovekupe på toget sørover . Vi skal reise 16 timer til badebyen Hoi An.
….GOOD NIGHT FROM VIETNAM!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!