Velkommen til 2554... I dette herrens aar saa er det lov til aa smile til hverandre uten at noen av de smilende parter tror at man vil noe mer. Ingen ser rart paa deg naar du smiler til dem. Et smil gjengjeldes ganske enkelt med et smil tilbake, foer livet farer videre til kjente eller ukjente steder.

Dette var en kulturforandring det tok noen uker aa bli vant til... Jeg har blitt invitert inn til bade middag, drikkelag, snooker-utfordringer (dette anbefales ikke med mindre man har lyst til aa tape penger...), opphold i ulike templer sammen med munker jeg ha laert engelsk til (de var heldigvis ikke saa opptatt av minibank/ ATM...) :)

En av kveldene i Siem Reap tilbragte jeg med venner av tuk-tuk-foereren min (han hadde faatt et annet oppdrag). De kunne ikke engelsk, og jeg var ikke helt stoedig i khmer paa den tiden, men de var alle ekstremportutoevere i alkoholkonsumering... Hver gang man loeftet glasset for aa drikke, saa skulle man skaale. Med andre ord: det var ikke snakk om at noen skulle drikke mer/ mindre enn de andre... Jeg vaaknet heldigvis i min egen seng "morgenen" etter :)

Etter Kambodsja gikk turen til Ko Tao for aa ta dykkelappen sammen med Inge og Yngve. Foerste dagen satt vi i et klasserom og saa filmer om hvor artig det er aa dykke... Hadde jo en tanke om at det var artig foer vi kom til Ko Tao, saa var mest ivrig paa aa faa paa utstyret og hoppe i havet ...

Dag to skulle vi dykke i bassenget... Utaalmodigheten min fikk seg dermed nok en proevelse, ettersom jeg var mest ivrig paa aa se livet under vann. Et overkloret basseng har jeg noen timers erfaring med fra foer...

Etter tredje gjennomgang av hva man (ikke) skal gjoere naar man er under vann (f.eks: man skal puste inn gjennom ventilen, og ikke gjennom nesa naar man er under vann...), saa tok vi endelig paa utstyret og gikk ut i vannet :)

Med svoemmefoetter og en lufttank paa ryggen saa var jeg ikke akkurat noe grasioest syn der jeg halvveis falt ut i vannet, mens jeg proevde paa den umulige kunsten aa gjenopprette balansen... Naaja, jeg skulle uansett ut i vannet og det klarte jeg :)

Etter enda flere minutter med instruksjon gikk vi endelig under... Litt nervoes, og veldig spent... Jeg pustet ut luften fra mine overfylte lunger (hva var grunnen til de overfylte lungene naar man har en tank full av luft paa ryggen tenker du? Joda, det skal jeg fortelle deg: tenk hvis jeg ikke klarte aa puste inn under vann, og ikke klarte aa komme til overflaten igjen... som var ca. 15cm over hodet mitt...). Hehe... Mange logiske tanker naar man gjoer ting for foerste gang...

Saa var jeg der nede... paa 0,8m dyp :p Jeg pustet under vann... En droem jeg har hatt de siste 10 aarene...

Dagen etter var det tid for det dype blaa... To dykk, og et enormt stort glis om munnen :) Jeg moette Nemo igjen, loevefisk, boksefisk, + en hel haug av andre kursdeltakere som ogsaa hadde problemer med aa finne ut av hvordan de skulle finne den noeytrale flyteposisjonen... Aa bli sparket til av et par svoemmefoetter ble en vane etter hvert :)

Teorieksamen paa kvelden var veldig enkel og grei. Vi fikk beskjed om at de hadde en eksamen nr. 2 hvis vi ikke klarte den foerste. En av deltakerne spurte om hva som skjedde hvis man ikke klarte noen av eksamene...? Da gikk de gjennom begge eksamene for aa finne de rette svarene, foer man fikk proeve eksamen nr. 1 paa nytt, saa nr. 2, saa nr. 1... En umulig eksamen aa stryke paa med andre ord...

Siste dagen var det to nye dykk, foer vi alle hadde bestaatt PADI - Open Water :D

I disse dager befinner jeg meg paa Don Det - Si Phan Don - Laos. Her blir det veldig rolige timer med lesing, hengekoeyetid og spising :) Reiser videre til Pakse igjen i morgen, foer jeg reiser inn i Thailand igjen for aa avslutte ferien.

Det har vaert en fantastisk reise. Jeg har moett mennesker som har satt smaa fotspor i sjelen min, og som jeg vil tenke paa naar jeg moeter hverdagens utfordringer hjemme i det sjette beste landet aa leve i...

Det blir godt aa komme hjem igjen, men det er mye jeg kommer til aa savne...