Profile
Blog
Photos
Videos
13.08.15
De siste ukene har vi brukt på å forberede oss til Den Store Reisen. Med massevis av sommerfugler i magen har dagen nærmet seg med stormskritt. Dagen da vi setter oss på flyet, for ikke å returnere til vårt vakre, ville og velorganiserte land før juletider. Dagen da vi drar til Sør, til (altfor?) varme dager, lange, ineffektive køer, men dog også flotte opplevelser og minner for resten av livet.
Vi har laget lange pakkelister over alt vi "må" / "bør" / "kunne vært kjekt å ha med" med i sekken, tappert forsøkt å pakke alt dette, bare for å innse at ikke engang halvparten får plass i sekken. Vi har pakket opp igjen, og ned igjen, og etter å ha gått nøye gjennom alle gjenstander og fjernet alle kjekt-å-ha,-men-trolig-ikke-ha-bruk-for tingene, kom vi til den konklusjon at det fortsatt ikke er plass til alt og sekkene er i tillegg alt for tunge! Etter enda en gjennomgang, der smertefullt mange kjekke gjenstander måtte se seg slått ut av det store pakkespillet, er sekken pakket, det er fortsatt noe rom igjen i den og det er mulig å bære den. So far, so good!
Dagen før avreise ble brukt til å bekymre seg for om alt var med. Husket jeg tannkrem? Er alle de riktige ledningene til det tekniske utstyret et sted oppi der? Greier jeg meg virkelig med bare 2 bukser i 4,5 måneder? s***, hadde det ikke vært greit med enda et par sokker? Etter å ha sett gjennom alt innhold en gang til, konkluderte vi med at det som skulle være med var med (og motstod den enorme fristelsen i å legge til noen kjekt-å-ha-ting). Med en avslutningsmiddag markerte vi det siste måltidet sammen med familien på en stund, og etter en urolig dag var vi der!
13.08.15
13.08.15 --> Dagen da det hele startet. Vi møttes på Gardemoen, etter ikke å ha sett noe til hverandre på en måned. Kanskje bra med en liten pause før vi blir gående oppå hverandre i 4,5 måneder? Vi møtes, og etter å ha raskt sammenliknet størrelsen på sekkene til hverandre, innser vi begge at prioriteringer til det nødvendigste i pakkeprosessen har vært noe skjevfordelt... Torunn har en 65L sekk på 18 kg, Tony har en 110L sekk på 22 kg, pluss en ekstra liten ryggsekk. Vi har i alle fall nok håndsprit med oss til å desinfisere en liten afrikansk landsby.
Tony hadde gjort litt research (som vanlig) på både flytype og selskap, og konstanterte fornøyd at dette skulle bli en flyreise av den bedre sorten! Noen filmer, noen blunder, et godt flymåltid og enda noen timer senere kom vi til Dubai. Nå stod en kort natt på hotell på planen, før vi skulle fly til Uganda. Torsdagskvelden i Dubai er tydeligvis tidspunktet alle arabere har tenkt seg ut for å kjøre rundt, for den rundt 15 min lange taxituren fra flyplassen ble til en over 45 minutter hakkete rykk-og-napp tur. Skulle tro vi satt på en melkerute, og ikke en av verdens mest rette motorveier! Vi fikk derfor kikket godt på alle de flotte bilene på veiene (Porsche, Lexus, Ferrari og merker vi knapt vet navnet på…), mennene i sjeikedrakt og ungdommene i bilen bak oss som tydeligvis var veldig klar for en god fest! Nå har vi altså begynt på det hele! Vi kom frem til hotellet for det som skulle bli et veldig kort opphold, for etter å ha lagt hodet på puten, skulle vi opp 5 timer senere for å dra inn igjen til flyplassen. Frokosten som ble servert 06.30 bestod av gode og smakfulle lekkerbiskener, men vi tok til takke med en mer spartansk frokost: pannekaker og melonbiter. Ikke særlig våkne mennesker kan du tro! (For våre venner som liker algoritmer i stedet for språkbilder: B-kull = B-mennesker!)
Tilbake på Dubai International Airport, fikk vi se hvordan en flott, stor flyplass kan se ut! Her var det romerske søyler opp til et svært høyt tak, det var metro mellom delene av terminalen (og det er 3 terminaler slik som dette), en stor kunstig foss og svære heiser som er koblet sammen i rekker på 4 enheter! Vi tok av, og fikk se Dubai fra luften i dagslys. Piloten tok en ekstra runde rundt Dubai sentrum, og vi har nå fått sett Burj Khalif 360 graders fra luften! Sightseeingen i Dubai er altså startet, og vi tar opp den tråden i desember!
I 14-tiden landet vi endelig i Entebbe, Uganda. Etter en lang flytur fikk vi startet tålmodighetsøvelsen med å vente i visakøen. Vi gjettet på hvilke visakø som gikk rasket, og bommet selvfølgelig totalt på våre estimater. Som de siste passasjerene fikk vi endelig skaffet oss visa, hentet bagasjen og kommet oss ut. Sultne etter 1,5 time i visakø, spiste vi en kort lunsj før vi fikk tak i en drosje til Kampala. Hovedstaden i Uganda ligger rundt 1 time fra Entebbe International Airport, og vi så fram til å komme frem til hotellet med ettermiddagen foran oss. Men så var det dette med trafikk. Denne fredagen var tydeligvis den dagen alle barneskolebarn er ferdig på skolen for dette semesteret, og alle skulle derfor hjem til familie og hjem, noe som korket veiene inn mot hovedstaden. 2 timer senere kom vi frem til hotellet, og etter å ha tatt en svært kald dusj, gikk vi for å finne oss litt mat. Vi som er vant med lange sommerdager i nord, ble litt overrasket når det virket som om dagslyset ble "slått av" akkurat kl. 19.15, og det meste av butikker og restauranter rundt oss stengte. Vi fant oss likevel en liten lokal hurtigmat-restaurant, og fikk i oss kylling og ris, samt smakt på noen seige bananer. På vei opp igjen til rommet spurte vi om det fantes noe varmt vann, og de ble med opp for å vise oss at varmtvannstanken stod i gangen bortenfor rommet og måtte skrues på før bruk. Etter at den hadde varmet seg fikk vi denne gangen varmt vann, og vi tok begge en dusj! Hvem vet når vi har eget bad med varmt vann neste gang?
Nå sitter vi å planlegger de neste dagene til lyden av TOTO sin "Africa" og inspireres av de urbane lydene rett utenfor terasse-døren som ikke går helt igjen…
Rafting på Nilen? Gorillasafari? Sightseeing i Kampala? Kryssing av ekvator? Hvem vet hva de neste dagene vil bringe?
- comments