Profile
Blog
Photos
Videos
Fra Monterey reiste vi videre mot San Francisco. Siden fremkomstmiddelet var bil, slik seg hør og bør i USA, fikk vi overvære en liten flik av det amerikanske motorveisystemet. Firefelts motorveier mellom alle de store byene, som utvides videre etter hvert som de nærmer seg sentrum. Ikke flaskehalser og fartsdumper slik vi er vant til hjemmefra. Vi slår oss imidlertid til ro med at våre Ledere har rett, og ønsker ikke noen gjenøgang fra Statsråd Kleppa rundt dette temaet. "Det er tross alt bedre å ha dårligere veier enn å gi skattelette til de som har nok fra før, dessuten var det mye dårligere veier under den forrige regjeringen". (fritt etter Jens Stoltenberg).
Alle som har vært i San Francisco sier at det er en utrolig by, mer enn bare Golden Gate og Alcatraz. Vi fikk beklageligvis ikke vært her mer enn 2 dager, men kan si oss enige. Et slags bohemaktig særegenhet preger byen. Både arkitekturen og geografien går sine egne veier. Ikke to hus ser ut til å være like i San Francisco, og huseierne har tatt i bruk hele fargekartets muligheter ved dekorasjon av fasadene. Landskapet i sentrum av San Francisco er også et kapittel for seg. Bakke opp og bakke ned. Hadde man fjernet alle bygninger og lagt på snø, ville området sett ut som en gigantisk kulekjøringsløype. Kombinasjonen av disse elementene gir byen en særpreget signatur.
Blant ting man må se er Fishermans Wharf og Alcatraz.
Førstnevnte er et nedlagt fiskermottak, som i ettertid er omgjort til et slags San Franciscos Aker Brygge. Her ligger turistfellene i form av forretninger og restauranter på rekke og rad, og for virkelig å understreke områdets betydning kan vi nevne at det er nettopp her Hard Rock Cafe har valgt å legge sin filial.
For å komme ut til Alcatraz, må vi bestille billetter lang tid i forveien (hvilket vi gjorde) og sette oss på båten som tar oss ut til øya. Her fikk vi utdelt hodetelefoner med guide som fortalte oss historien stedet og guidet oss gjennom de dystre lokalene. Det var trange celler og de store celleblokkene var kalde hele året igjennom. Nei, takke meg til nye Halden Fengsel.
En liten byvandring for å se den berømte trikken og byens egen Chinatown lot vi også få plass i programmet før alvorets slør la seg over oss og vi begynte å minnes hvorfor vi egentlig holder på med å reise Jorden rundt; Quiz. Etter å ha omskrevet reglene noe for ikke komme hjem i vanære, hadde vi kun å gjennomføre en quiz på ett kontinent til for at vårt oppdrag skulle være ansett som utført. Torsdager er quizdag på Rogue Ale House og med ambisjoner helt ute av proporsjoner, benket vi oss opp langs en ledig flekk innerst i lokalet. Amerikanere har mange gode sider: De var hovedarkitekten for gjenreisingen av Europa etter Den Andre Verdenskrig, de var garantister for fred og sikkerhet for Vest-Europa under den kalde krigen, de har plassert 12 av sine landsmenn på månen, de har mottatt flere Nobelpriser enn noe annet land og de har produsert verdens beste sit-kom Seinfeld. MEN!!! De eier ikke quizkultur. En pubquiz i USA blir ledet av noe som minner om en mellomting mellom vekkelsespredikant og discjockey. Det er støyende musikk gjennom hele quizen, og den slås ikke av når spørsmålene stilles. Publikum er høyrøstet og deres ønske om å overdøve quizmasteren oppnås. De to rettroende konservative quizerne fra Norge holdt ut halvparten av seansen før de gikk i protest. Der fikk de nok noe å tenke på. Forøvrig lå de norske quizerne godt plassert i nedre halvdel av resultatlisten på dette tidspunkt.
Til tross for et lite feilskjær i siste sving, mener vi allikevel at oppdraget er utført, og vi tør å vende rakrygget hjem til Fagerstrand om fire dager.
Men før det står Toronto for tur.
- comments