Profile
Blog
Photos
Videos
Jeg var lite forberedt på dagens skoledag etter gårdagens shopping. Men jeg følte jeg gjorde det helt greit da. Jeg fant meg verdens verste intervjuobjekt, men vi lo heldigvis alle av det i klassa da, for jeg ville ikke gi meg som reporter iallefall.
Etter klassen møtte jeg Alex for han skulle følge meg til Oakland, for så å bli med meg på oppdrag som bodyguard langt in the middle of nowhere. På veien dit fant jeg ut at jeg hadde glemt tripoden til kameraet, så jeg måtte få Roza til å møte oss. Tydeligvis gikk ikke bussen så langt som den skulle heller, så vi var vel 40 min på bussholdeplassen både for å vente på Roza og for å vente på bussen vi måtte ta videre.
Akkurat når vi skulle gå av bussen, møtte vi på night walk følget jeg skulle filme og intervjue for min midterm nyhetspakke. s***, jeg kommer til å gjøre det så dårlig, men forhåpentligvis har jeg fått såpass bra svar ut av de fire jeg intervjuet, at det ikke kommer til å spille noen rolle - vi GIKK jo, hva kan hun forvente?
Alex var like 's***, did you see how bad that neighborhood was?' og jeg hadde ikke lagt merke til en damn s***, for jeg var for opptatt med intervjuet og han jeg snakka mest med var opptatt av å passe på meg, så jeg klarte meg fint jeg når Alex bare stakk avgårde med en spanjol. Jeg var veldig glad for at jeg hadde tatt med meg Alex i stedet for Roza på akkurat dette oppdraget iallefall. Sjæl om det var skummelt å skulle være profesjonell reporter foran Alex.
Jeg har ikke møtt makan til hjelpsomme mennesker da. For vi prøvde å komme oss hjem, og jeg sa jeg ville ta 98 bussen - og den kom når vi ikke var i nærheten av bussholdeplassen en gang, så alle bare løp ut foran bussen for å stoppe den for oss. Da fant vi ut at det var jo ikke den vi skulle ta. Og at vi heller måtte ta bussen på hjørnet som akkurat nå stod på nippet til å reise videre. Da hoppet vi på 98 bussen i fart som tutet på 1'er bussen, vi sprang over på rødt lys og kom oss på 1'eren. Gratis til og med, for hun trodde vi hadde betalt for 98 bussen. Hella nice!
Alex reiste til SF igjen, for Roza og jeg skulle komme etter, så vi alle kunne gå ut for å feire Carlos. Roza og jeg ble sittende og fyllesnakke i noen timer før vi kom oss ut av leiligheten. Da vi ankom utstedet var køen milelang. Heldigvis fikk vi øye på Alex nesten fremst i køen, og snek oss inn. DA skjedde det. Roza's telefon ble stjålet. Så vi vendte hjem, for å spore den og ringe politiet. Men der var det ingen hjelp å få. Telefonen er nok så godt som borte. Forhåpentligvis får hun igjen på forsikringen da.
That's our day! Nå er jeg hella sliten. Jeg har vært solidarisk og holdt meg våken, laget kjøttdeig og spaghetti, men nå er jeg ladd for sengen. Aner ikke hvor jeg skal finne tiden og energien til å gjennomføre alle mine planer denne helgen.
- comments